Kultur

Norgeshistorien vi helst vil glemme

Dagens offisielle åpning av grunnlovsjubileet på Eidsvoll markerer starten på en nasjonal feiring av 200 år med frihet, selvstendighet og demokrati. Disse historiene blir neppe nevnt i talene.

Sigmund Aas og Thomas Vestgården (t.h.) har skrevet bok om den norske stats mørke sider siden 1814 i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014. Her er de ved en anonym massegrav på Ris kirkegård. Foto: Trygve Indrelid

  • Nina Selbo Torset
    Nina Selbo Torset

Sigmund Aas og Thomas Vestgården har skrevet bok om den norske stats mørke sider siden 1814 i forbindelse grunnlovsjubileet i 2014.

Se og les noen av norgeshistoriens mørkeste kapittel lenger ned i saken.

— Det er klart at mye av dette er godt belyst fra før, men vi har forsøkt å sette historiene i en annen kontekst for å vise enn annen side av norgeshistorien enn den som kommer til å bli nevnt i alle talene under grunnlovsjubileet, sier Vestgården.

Skammens historie ser på den norske stats historie med utgangspunkt i menneskerettighetsbrudd og overgrep fra statens side.

— Vår konklusjon er at det å være annerledes alltid har vært vanskelig i Norge. Ved å avvike fra normen var man mye mer utsatt for overgrep. Retten til å være annerledes er et ganske moderne fenomen. Før skulle man ikke vike fra det norske vi-et, sier Aas.

Kamuflerte overgrep

Hvorfor nå, i 2014 når vi skal feire 200 år med frihet og demokrati?

— Når vi skal feire grunnlovsjubileet, må vi også huske dem som ikke har fått vært med i fellesskapet. Det gjelder å ta sin egen historie på alvor slik at den ikke gjentar seg, sier Vestgården.

Felles for mange av overgrepene som blir belyst i boken er at de bunner i en underliggende renhetslengsel. Man ønsket et renvasket samfunn, og overgrep ble kamuflert som hjelpetiltak i godhetens navn.

— Å tilhøre en upopulær minoritet øker sjansene for å bli utsatt for menneskerettighetsbrudd og overgrep. Det å gjemme seg bak at det «er mye verre andre steder», er å gå ned en blindgate. Dersom det bare er det verste som skal gjelde, vil man bare sitte igjen med Nord-Korea. Det er en mager trøst for dem som ble utsatt for overgrep at det kan være verre i andre land, sier Aas.

— Om ikke staten visste hva som foregikk, så hadde de en plikt til å undersøke. Vi presenterer eksempler i boken, men dessverre er det snakk om systematiske forhold, legger Vestgården til.

Massegrav og hemmelighold:

afp000670385.jpg Foto: Trygve Indrelid

På Ris kirkegård i Oslo ligger en anonym massegrav. Staten vil ikke offentliggjøre navnene på dem som ligger her.

Gjennom sitt arbeid med Skammens historie har forfatterne Sigmund Aas og Thomas Vestgården (t.h.) funnet at asken fra minst 24 menn og 27 kvinner, trolig mange av dem med romanibakgrunn, ligger under Skammens stein. Alle var pasienter ved Gaustad sykehus.

— Vi vet ikke dødsårsaken til de 51 som ligger her, men mange var innlagt på Gaustad i perioden hvor tvangssterilisering og lobotomi av romanifolket sto høyt på agendaen, sier Vestgården.

Taternes landsforening har minnestund ved graven hvert år. Gjenlevende slektninger til de som antatt ligger der samles og minnes.

— De opplever det som en forlengelse av overgrepet å ikke få vite hvem som ligger der. Det er som et åpent sår.

Henrettelser og piskeslag:

Etter at Norge fikk sin grunnlov i 1814, ble Akershus festning brukt som fengsel. Grunnloven inneholdt forbud mot tortur under avhør, men ikke under soning.Antallet fanger økte med 150 prosent i perioden 1820 til 1840. På Akershus satt det folk dømt til livsvarig straffarbeid for å ha stjålet tomflasker. Alle fangene var lagt i jern til enhver tid. Jernene kunne veie 20 til 30 kg. Et stort antall fanger ble dømt til 25 piskeslag med tamp i første halvdel av 1800-tallet. Staten henrettet minst 44 mennesker i perioden 1815 til 1876. Henrettelsene tok som oftest form av offentlig halshugging.- For en enkeltperson er nok det å bli utsatt for tortur og henrettelse et av norgeshistoriens mørkeste kapittel. Staten gjorde teater ut av enkeltmenneskers lidelse, sier Sigmund Aas. Foto: Trygve Indrelid

Etter at Norge fikk sin grunnlov i 1814, ble Akershus festning brukt som fengsel. Grunnloven inneholdt forbud mot tortur under avhør, men ikke under soning.

Antallet fanger økte med 150 prosent i perioden 1820 til 1840. På Akershus satt det folk dømt til livsvarig straffarbeid for å ha stjålet tomflasker. Alle fangene var lagt i jern til enhver tid. Jernene kunne veie 20 til 30 kg. Et stort antall fanger ble dømt til 25 piskeslag med tamp i første halvdel av 1800-tallet.

Staten henrettet minst 44 mennesker i perioden 1815 til 1876. Henrettelsene tok som oftest form av offentlig halshugging.

— For en enkeltperson er nok det å bli utsatt for tortur og henrettelse et av norgeshistoriens mørkeste kapittel. Staten gjorde teater ut av enkeltmenneskers lidelse, sier Sigmund Aas.

Tortur og isolasjon:

TORTUR OG ISOLASJON:Oslo fengsel ble bygget i 1851 for å avløse Akershus festning. Fengselet ble bygget etter Philadelphia-modellen, med minimal kontakt mellom fangene som mål.- Fangene satt i fullstendig isolasjon 23 timer i døgnet. Det var psykisk tortur. Hadde man gjort dette med en hund, ville noen ha tatt grep, men ingen reagerte fordi de innsatte var kriminelle avvikere. Mange ble gale av isolasjonen og måtte legges i reimer, sier Aas.Fangene spiste, sov og jobbet på cellen. Enkelte fanger som de trodde «spilte sinnssyk» ble spylt med kaldt vann til de «tilsto» at det hadde vært et skuespill.Innsatte med psykiske problemer har vært en menneskerettighetsutfordring for Norge. Tre ganger, senest i 2009, har Europarådets torturkomité kritisert behandlingen av psykisk syke fanger i Norge. Foto: Sigmund Aas

Oslo fengsel ble bygget i 1851 for å avløse Akershus festning. Fengselet ble bygget etter Philadelphia-modellen, med minimal kontakt mellom fangene som mål.

— Fangene satt i fullstendig isolasjon 23 timer i døgnet. Det var psykisk tortur. Hadde man gjort dette med en hund, ville noen ha tatt grep, men ingen reagerte fordi de innsatte var kriminelle avvikere. Mange ble gale av isolasjonen og måtte legges i reimer, sier Aas.

Fangene spiste, sov og jobbet på cellen. Enkelte fanger som de trodde «spilte sinnssyk» ble spylt med kaldt vann til de «tilsto» at det hadde vært et skuespill.

Innsatte med psykiske problemer har vært en menneskerettighetsutfordring for Norge. Tre ganger, senest i 2009, har Europarådets torturkomité kritisert behandlingen av psykisk syke fanger i Norge.

Tvangssterilisering og folkemord:

TVANGSSTERILISERING OG FOLKEMORD:Utenfor Oslo fengsel står statuen av Johan Scharffenberg, som i 1928 var hjernen bak tanken om tvangssteriliseringer av taterne. Argumentasjonen var at man måtte stoppe tilsiget av «defekte mennesker» inn i den norske befolkningen.Empiriske undersøkelser har kunnet dokumentere at 109 personer ble sterilisert med hjemmel i steriliseringsloven av 1934. Ifølge forfatterne er dette et minimumstall. I tillegg kommer et ukjent antall, anslått til minst 230 romanikvinner, som i samme tidsrom ble sterilisert utenfor lovens rammer på såkalt medisinsk grunnlag. Samtidig ble en rekke romanibarn tatt vekk fra sine foreldre og satt på barnehjem.- De tok barna fra romanifolket og tvangssteriliserte de voksne. Det kategoriseres som folkemord av FN, sier Vestgården. Foto: Sigmund Aas

Utenfor Oslo fengsel står statuen av Johan Scharffenberg, som i 1928 var hjernen bak tanken om tvangssteriliseringer av taterne. Argumentasjonen var at man måtte stoppe tilsiget av «defekte mennesker» inn i den norske befolkningen.

Empiriske undersøkelser har kunnet dokumentere at 109 personer ble sterilisert med hjemmel i steriliseringsloven av 1934. Ifølge forfatterne er dette et minimumstall. I tillegg kommer et ukjent antall, anslått til minst 230 romanikvinner, som i samme tidsrom ble sterilisert utenfor lovens rammer på såkalt medisinsk grunnlag.

Samtidig ble en rekke romanibarn tatt vekk fra sine foreldre og satt på barnehjem.

— De tok barna fra romanifolket og tvangssteriliserte de voksne. Det kategoriseres som folkemord av FN, sier Vestgården.

Lobotomi og tvangspsykiatri:

Tusenvis av mennesker ble offer for lobotomi ved statlige norske sykehus i 1950- og 60-årene. Ved Gaustad sykehus var dødsraten ved operasjonen på 24 prosent.- Hyppig bruk av elektrosjokk i tiden før lobotomien brøt ned terskelen for overgrep mot pasientene. De ble lobotomert for å få ro på avdelingen. Det skjedde ofte etter kort tids innleggelse og uten at legene selv hadde tro på at pasienten led av psykose. Gaustad var selve flaggskipet for lobotomi i Skandinavia, sier Vestgården.Joar Tranøys gransking av journaler fra Gaustad avdekket at pasienter som protesterte mot tvangsinnleggelse, systematisk ble lobotomert etter betydelig kortere tid enn sine mer føyelige medpasienter.- Psykiatriske pasienters rettslige vern var helt fraværende. Fanger hadde det bedre. Foto: May Andrine Gran

Tusenvis av mennesker ble offer for lobotomi ved statlige norske sykehus i 1950— og 60-årene. Ved Gaustad sykehus var dødsraten ved operasjonen på 24 prosent.

— Hyppig bruk av elektrosjokk i tiden før lobotomien brøt ned terskelen for overgrep mot pasientene. De ble lobotomert for å få ro på avdelingen. Det skjedde ofte etter kort tids innleggelse og uten at legene selv hadde tro på at pasienten led av psykose. Gaustad var selve flaggskipet for lobotomi i Skandinavia, sier Vestgården.

Joar Tranøys gransking av journaler fra Gaustad avdekket at pasienter som protesterte mot tvangsinnleggelse, systematisk ble lobotomert etter betydelig kortere tid enn sine mer føyelige medpasienter.

— Psykiatriske pasienters rettslige vern var helt fraværende. Fanger hadde det bedre.

  1. Les også

    Slik feires grunnlovsjubileet

  2. Les også

    I grunnlovsjubileets skygge

  3. Les også

    - Krenkende å overse 22. juli

Les mer om

  1. Litteratur

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Disse bøkene skal du lese i sommer

  2. KULTUR

    Påskekrim fra virkeligheten

  3. KULTUR

    Stein Mehren peker ut over sin egen tid

  4. KULTUR

    Sophie Elise: – Å lese er sexy

  5. KULTUR

    Bokanmeldelse: Øyvind Berg er en konsekvent motstander av den gode smak

  6. KULTUR

    Tar kraftig oppgjør med Forfatterforeningens unnskylding i ny bok