I en scene i filmen The Theory of Everything sitter en ung Stephen Hawking, spilt av Eddie Redmayne, i korridoren på et sykehus og snakker med en lege. Han har nettopp fått vite at han er rammet av ALS, en lidelse som gradvis angriper de motoriske nervecellene i kroppen. Sakte, men sikkert vil han miste evnen til å gå, spise og snakke. Innen to år vil han sannsynligvis være død.

– Hva med hjernen? spør 21 år gamle Hawking, som nettopp har begynt på en doktorgrad i filosofi ved Cambridge University.

– Hjernen blir ikke påvirket, svarer legen.

– Tankene dine forblir de samme. Forskjellen er bare at ingen vil få vite hva de er.

Grenseløs forelskelse

Det å gifte seg er et grunnleggende optimistisk prosjekt. Det å gifte seg med et menneske som snart skal dø, kan virke som ren galskap. Men det var dét Jane Wilde gjorde den sommerdagen i 1965 da hun sa ja til Stephen Hawking i Trinity Hall i Cambridge. De var 21 og 23 år gamle. Tre år tidligere hadde de møtt hverandre gjennom felles venner i studiemiljøet, og allerede den gang vitnet Stephens ganglag om at ikke alt var som det skulle. Innen de giftet seg, brukte han stokk. Venner og foreldre på begge sider advarte Jane mot livet med en pleietrengende mann, men hun ville ikke høre på dem. Verden var usikker nok som den var, mente hun. «Vi levde i skyggen av en atomsky, og ingen av oss kunne ta hverken tre eller ti år for gitt,» skriver hun i boken Travelling to Infinity: My Life With Stephen , som nå er blitt til film.

– Jeg tror at på det tidspunktet de giftet seg, trodde Jane oppriktig at Stephen bare skulle leve i to år til, sier Felicity Jones, som spiller Jane i filmen og som nå er Oscar-nominert for sin rolle.

– Og jeg tror også at det var gjennom hennes omsorgsfulle pleie, noe ikke alle ville vært i stand til å gi, at han klarte å leve så lenge som han har gjort.

De første årene av ekteskapet beskrives som ubetinget lykkelige, selv om ekteparet hadde lite penger og Jane forsaket sin egen utdannelse for – bokstavelig talt – å støtte Stephen i alt han foretok seg. Etter hvert ble sønnen Robert født (en spøkefull kommentar i filmen avslører at Hawkings reproduktive egenskaper ikke ble påvirket av sykdommen). Paret fikk tilsammen tre barn over en periode på 12 år, og mens Stephen Hawking gjorde banebrytende forskning på universet og sorte hull, var Jane hjemme og tok seg av både barna og ham.

– Jane måtte ta alle de tunge løftene, både i billedlig og bokstavelig forstand, sier Eddie Redmayne, som gjør sin hittil største rolle som Stephen Hawking i filmen. Også han er Oscar-nominert i kategorien for beste hovedrolle.

– Disse to menneskene, Jane og Stephen, fikk noen helt vanvittig kompliserte hindre plassert foran seg. Men de nektet å la det definere dem som mennesker. Det var måten de overvant disse hindrene på, som viser oss hvem de var.

Jane Hawking beskriver de første årene i ekteskapet med Stephen som svært lykkelige. Siden ble både sykdommen og hans berømmelse en belastning for ekteskapet.
Ian Berry/Magnum Photos

Et skøyeraktig ikon

Jane Hawkings bok om ekteskapet med Stephen kom ut allerede i 1999, likevel var hun nølende til å gi fra seg filmrettighetene. Én ting er en bokutgivelse, som skapte nok oppmerksomhet i seg selv. En internasjonal spillefilm med unge, britiske medieyndlinger i hovedrollene har som regel et langt større nedslagsfelt. Også den notorisk private Stephen Hawking var skeptisk, men begge sa ja til slutt. Eddie Redmayne studerte en rekke dokumentarfilmer og bøker om både Hawking og sykdommen hans for å forberede seg til rollen, men aller mest ønsket han å møte Hawking selv.

– Han hadde ikke anledning til å treffe meg før fire dager før vi begynte å filme, forteller en engasjert Eddie Redmayne da jeg møter ham i London samme dag som filmen har verdenspremiere.

– På det tidspunktet var han gått fra å være ikon til å bli et idol i min bok. Jeg dro hjem til ham i Cambridge, og det første jeg innså, var hvor komplisert det faktisk er å kommunisere med ham. Han kan bare bevege én liten muskel i ansiktet og snakker gjennom en maskin. Når man ser ham på talkshows, har han fått spørsmålene på forhånd og forberedt svarene. Når du møter ham i virkeligheten, bruker han lang tid på å svare. Det var massevis av stillhet under møtet vårt. Og jeg hater stillhet! sier Redmayne og ler, før han understreker hvor nervøs han var i forkant av besøket.

– Det var vel egentlig et temmelig katastrofalt møte. Jeg brukte vel 45 minutter på å kaste frem informasjon om Stephen Hawking til Stephen Hawking mens jeg svettet. Han så på meg med et blikk som liksom sa: «Tuller du med meg?» Jeg tror han sa 9-10 setninger i løpet av tre timer. Men det møtet egentlig handlet om, var jo å få en slags fornemmelse av personligheten hans. Den var totalt overveldende. Han har en utrolig kraftfull karisma, er full av humor og har noe veldig skøyeraktig ved seg. Han har virkelig evnen til å ta et rom.

Gjennom Redmaynes rolletolkning i filmen blir vi vitne til hvordan Hawkings helse stadig blir verre. Han blir avhengig av rullestol og må ha hjelp til å spise. Diksjonen hans blir mer og mer utydelig, og etter hvert er det bare Jane og de faste studentene hans som forstår hva han sier. Etter å ha blitt smittet med lungebetennelse og blitt lagt i koma, mister han helt evnen til å snakke. I en periode kommuniserer han ved hjelp av et bokstavbrett, helt til han får den datamaskinen han bruker som talemaskin i dag. Et stort øyeblikk for alle involverte i The Theory of Everything var da Stephen Hawking ga filmskaperne lov til å bruke datastemmen hans, komisk nok med amerikansk aksent, som han eier rettighetene til.

– Når Stephen snakker gjennom datamaskinen, er det den virkelige stemmen hans vi hører, forteller Redmayne oppglødd.

– For meg tok det hele greia til et høyere nivå.

Jane og Stephen Hawking møtte hverandre da de var 18 og 20 år gamle. I filmen "The Theory of Everything" spilles de av Felicity Jones og Eddie Redmayne.
UIP

Kjærlighetstriangel

Det finnes en dokumentarfilmsnutt fra 1970-tallet som viser ekteparet Hawking hjemme i hagen i Cambridge. Stephen sitter i rullestolen, mens Jane står med ryggen til og snakker med en venn. På et tidspunkt faller Stephens hode ned som en sekk som velter, og på et øyeblikk er Janes hånd der og løfter det opp, uten at hun snur seg.

– Det er nesten som en dans, eller en slags sjette sans, forteller Redmayne, og sier at både han og Felicity Jones studerte dette klippet mange ganger for å klare å gjenskape denne dynamikken i filmen.

Også Jones nevner klippet da jeg møter henne.

– Du ser at disse to menneskene er fullstendig sammensveiset, ser hun.

– De er nesten som ett legeme.

Akkurat som det var Jane som tok de tunge løftene i ekteskapet, var det Felicity Jones som fikk de fysiske utfordringene på filmsettet. Eddie Redmaynes jobb besto i å gjenskape sykdomsforløpet så nøyaktig som mulig, sittende i en stol. Hun er den som står, går, løfter og bærer.

– Jeg måtte begynne å trene, og jeg hater å trene! forteller Jones leende der hun sitter foran meg, liten og sped, men med den samme sammenbitte energien som hun viser i filmen.

– Jeg innså ganske tidlig at Jane ikke bare var mentalt sterk, men at hun var veldig fysisk sterk også. Jeg husker en scene i filmen hvor familien gjør seg klare til å reise på ferie og Jane pakker alle tingene deres, gjør barna klare og laster alt inn i bilen. Etterpå løfter hun Stephen ut av stolen og inn i setet. Da jeg hadde gjort alt dette, tenkte jeg: Hvordan all verden klarte denne kvinnen alt dette alene i så mange år?

– Og de hadde ikke hjelp heller?

– Nei, for du må huske på at de var ganske fattige. Stephen ble ikke berømt før ganske sent i karriere, og før det levde de på en beskjeden akademikerlønning. I tillegg var Stephen skeptisk til å leie hjelp, han ville ikke at sykdommen skulle definere ham som menneske. Og det er klart at når du har tre barn og en ektemann i en slik tilstand, så blir det en belastning på ekteskapet.

Etter hvert blir hverdagen mer og mer vanskelig for Jane, som finner trøst i den eneste hobbyen hun kan tillate seg å ha: Å synge i kirkekoret. Lederen for koret, Jonathan, blir en nær venn av familien, og et usedvanlig kjærlighetstriangel utvikler seg. Jane og Jonathan forelsker seg, men også mellom Jonathan og Stephen oppstår det et sterkt kameratskap.

– Vi har forsøkt å utforske denne situasjonen hvor Jane er forelsket i to menn, uten å dømme henne, forteller Felicity Jones.

– Til slutt fant både Stephen og Jane det de trengte hos andre mennesker.

Stephen Hawking har sittet i rullestol siden han var i 20-årene og mistet evnen til å snakke i 1985. Det har ikke hindret ham i å bli et vitenskapsikon.
Ian Berry/Magnum photos

Verdens største mysterium

I 1988 ga Stephen Hawking ut boken Univers uten grenser, som ble en enorm bestselger. På det tidspunktet hadde han også fått støtte til å leie inn flere assistenter som hjalp ham i både det akademiske arbeidet og med daglig pleie. Det ga Jane rom til å gjøre ferdig sine studier i spansk middelalderlitteratur, men gjorde også at ekteparet gled stadig lenger fra hverandre. I 1990 ble Stephen sammen med en av assistentene sine, Elaine Mason. Jane flyttet inn hos Jonathan. Ekteparet skilte seg i 1995.

– Jeg føler at denne filmen stiller spørsmål om hva som er en lykkelig slutt, sier Felicity Jones.

– Selv om den ender med en skilsmisse, viser den at det ikke er det verste som kan skje.

Da Jane Hawkings bok kom ut i 1999, med tittelen Music to Move the Stars , var Stephen Hawking fortsatt gift med Elaine og så lite både til ekskona og barna sine. Etter at han skilte seg fra sin andre kone i 2005, har dette endret seg, og i 2008 utga Jane en oppdatert versjon av boken sin med tittelen Travelling to Infinity. Her beskriver hun hvor takknemlig hun er for at kontakten er gjenopprettet, og at Stephen igjen er en del av familien. De feirer jul sammen, går i teateret, og han spiser ofte lunsj med dem på søndager. «Det er nesten som i gamle dager, med massevis av godmodig erting og humor rundt middagsbordet mens vi venter på at Stephen skal få siste ord», skriver hun i etterordet i boken.

I dag bor både Stephen og Jane Hawking i Cambridge. Jane er fortsatt sammen med Jonathan. Stephen Hawking er ugift.

– En gang ble han spurt om hva som var verdens største mysterium, forteller Felicity Jones og smiler.

– Han tok en pause, skrev på datamaskinen, og så kom svaret: Kvinner.

Les også: