Kultur

– Kvinner er på ett vis den mest fundamentale varen i vår kultur

FOTO: Helle Vaaglands Twitter-konto

Før solgte kvinnekroppen biler og motorsykler. Nå selger kvinner selv sine kropper for oppmerksomhet.

  • Kjersti Nipen
    Kjersti Nipen
    Journalist

Ingun Klepp, forskningsleder ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), synes ikke Twitter-bildet til Helle Vaagland representerer noe radikalt nytt når det gjelder bruk av kvinnekroppen.

–Ligner ikke dette bildet ganske mye på de andre bildene, da? Uten at jeg synes det egentlig har noe med saken å gjøre, sier Ingun G. Klepp, forskningsleder ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Hun er mer opptatt av hvordan kvinnekroppen fortsatt brukes for å selge varer eller argumenter, men nå av kvinnene selv.

Les også

Blir hyllet for usexy bilder

Kvinner selger

–Halvnakne kvinner selger, uansett hva som er motivasjonen bak. Det handler om den posisjonen disse kvinnekroppene har i salg og markedsføring, enten agendaen er å selge malerier til høy pris eller å kommentere noe. Det er veldig lett å få veldig mye oppmerksomhet, konstaterer forskeren.

Hun viser til en lang kulturhistorie der kvinnekroppen har vært brukt på lignende vis.

–Kvinner er på ett vis den mest fundamentale varen i vår kultur. Kvinnekroppen brukes som forsterker, enten det er av varer eller argumenter. Nå ser vi en oppblomstring av at kvinner selv selger sine egne kropper – for å skape oppmerksomhet om seg selv. Men dette inngår i en tradisjon der kvinnen er vare, mener Klepp.

Nok en avkledd kvinnekropp

Hun påpeker at man, når man ønsker å kommentere noe, også bidrar til å rette oppmerksomheten mot dette.

–Vår kultur har fokus veldig rettet mot den avkledde kvinnekroppen. Og å kommentere dette gjennom nok en avkledd kvinnekropp? Tja. Men det er jo heller ikke sikkert hun forutså hva dette ville føre til, med bildet på hele forsiden av VG. Og jeg vil ikke være veldig kritisk til akkurat dette bildet. Generelt kan nakenhet godt avdramatiseres litt. Det kan nok mobilbilder og nettet bidra til på sikt. Det handler mer om den posisjonen disse kvinnekroppene har i salg og markedsføring generelt, sier forskeren.

Latterliggjøring

Charlotte Myrbråten, redaktør i det feministiske tidsskriftet Fett, sier hun ble umiddelbar fan av Helle Vaaglands Twitter-stunt.

– Jeg synes det er veldig morsomt, helt strålende. Istedenfor å skrive et surt innlegg, har hun en humoristisk tilnærming som kommuniserer med folk. Hun latterliggjør disse poseringene, sier Myrbråten.

– Men hun er fortsatt en kvinne som kler av seg på et bilde?

– Ja, man kan jo ikke avskrive all avkledning. Dette blir en helt annen form.

På Twitter signaliserer også Shabana Rehman, som selv har demonstrert kvinnekropp foran kamera ved flere anledninger, at hun støtter Vaaglands Twitter-publisering: «Det er klart du ruler, Helle», har hun skrevet på samme nettforum.

— Fortsatt trange kroppsnormer

Wenche Mühleisen, kjønns- og medieforsker ved Universitetet i Stavanger, mener Vaaglands stunt treffer:

– Dette er en spontan og poengtert kommentar fra Vaagland. Hun peker dermed på et velkjent paradoks: Til tross for rettigheter, likestillingsideal og større rom for kvinners seksuelle utfoldelse, blir denne loset inn i trange kroppsnormer, sier Mühleisen.

— I motsetning til Aulie og andre som ser ut til å publisere bilder av møysommelig disiplinerte, stereotype kropper som ønsker mannlig anerkjennende blikk, slår Vaagland et slag for realisme, humor og har et godt feministisk poeng.

Helle Vaaglands selvportrett på nettstedet Twitter får både hyllest og kritikk. Foto: Privat.