Kultur

Nina Strand med fortellingen om mor

Fotokunstneren Nina Strand debuterer på Høstutstillingen og er aktuell med bok og utstilling om sin avdøde mor – feministen og legen Kitty Strand.

Datteren Kitty Strand på toget til San Francisco en tidlig morgen.
  • Heidi Borud
    Heidi Borud
    Kulturjournalist
Mor og datter: Kitty og Nina Strand: «En selfie lenge før ordet fantes.»
Nyhetsbrev Vil du ha film- og serietips rett i innboksen?

Det er mye på en gang for Nina Strand, men så er det også resultater av mange års arbeid hun nå viser. Fem år har hun brukt på prosjektet om sin mor, Dr. Strand. Utstillingen og fotoboken om legen, feministen og aktivisten Kitty Strand (1947–2001) er som en billedbiografi, med korte tekster, nesten som en fotonovelle. I lite format og med rødt Moleskine-trekk. (nesten som Maos lille røde) Her er også: «En selfie lenge før ordet fantes.»

Vi følger på sett og vis tre generasjoner Strand: mormor Kitty, mor/datter Nina og datter/barnebarn Kitty – som er oppkalt etter mormor som hun aldri fikk møte.

Kitty Strand i Danmark: «Hun leste alltid. Noen ganger lurte jeg på om hun var mer glad i fiktive personer enn de virkelig.»

Den planlagte reisen

Nina og moren hadde lenge planlagt en togreise fra New York til San Francisco, men alvorlig sykdom satte en stopper for det.

«Hun ble flyttet til Ullevål. Hun sluttet å lese journalen. Jeg leste den og ble rørt over at hun var omtalt som kollega»

Etter bare noen måneder med en hissig kreftsykdom, døde legen Kitty Strand, 54 år ung. Da var Nina 28 år.

Radiumhospitalet, Oslo.

— Det var som en vegg ble borte. Vi pratet alltid mye, hadde et helt utrolig samtalerom. Hun var så vitebegjærlig og kunne svare på alt. Da hun døde var det som om jeg mistet et leksikon. Da jeg senere fikk barn, savnet jeg henne enda mer og ville lage et rom hvor mormor finnes. Det er en gave til datteren min, som nå er 6 år og som aldri fikk treffe sin mormor.

— Det har vært som en renselse å gå gjennom gamle bilder og sette ord på følelser og opplevelser. Det har vært altoppslukende og nesten som terapi. Å gå gjennom savnet, og samtidig lage noe som kan ha betydning for andre som har mistet noen.

Leter etter spor etter mor

Kitty Strand og Nina Strand: «De fikk bare meg»

Både utstillingen og boken består av fotografier tatt av Nina på reisen hun i 2012 tok sammen med datteren. Hun bruker reisen som et prosjekt hvor hun leter etter spor i fortellingen om sin mor. Reisen blir som en rød tråd og underveis ser hun igjennom bilder, brev og notater, og forsøker å skape et større bilde av hvem Kitty Strand var.

Det handler om universelle temaer omkring oppvekst og det å være foreldre.

— Hva er det som forblir usagt? - Hvor godt kjente man hverandre? - Hvilke drømmer hadde man sammen? Hvilke verdier tar man med seg videre i sitt voksne liv? Det er en stille poesi som formidles både gjennom korte tekster, arkivfotografier og vakre reiseskildringer fra reisen til San Francisco.

Les om fotokunstneren Erle Kyllingmark og filmen hun laget om morens selvmord:

Les også

«Erle kan, hvis hun vil»

Oppvekst i feministisk kollektiv

Det er også historien om hvordan det var å vokse opp som barn i AKP-ml-bevegelsen og kvinnebevegelsen.

— Jeg ble på en måte født inn i et feministisk kollektiv. Jeg fikk stor selvtillit og en tro på at man kan gjøre akkurat det man vil. Jeg har lagt utstillingsåpningen til Borggården ved Rådhuset for her holdt mamma flere appeller, var med på demonstrasjoner og 8. mars-tog. Og jeg var med, minnes Nina Strand.

Les også

Erle Kyllingmark: - Viljen er drivkraften

Les mer om

  1. Kunst