Kultur

- Vi har ikke råd til å droppe Nasjonalgalleriet

Kunsthistoriker Frode Haverkamp takker for seg i løpet av høsten, etter mer enn 20 år som konservator ved Nasjonalgalleriet. Nå er han aktuell som kurator for utstillingen «Langs kysten: Gude og hans elever omkring 1870»

Hva skjer med Nasjonalgalleriet? Statsbygg er nå i sluttfasen med sin utredning, og den skal etter planen fremlegges i april.

Vi møtes i Den Franske Sal i Nasjonalgalleriet og snakker om byggets videre skjebne. Haverkamp er engasjert i museumspolitikk og synes det er beklagelig at flere av Oslos kunst— og kulturbygg skal tømmes.

Frode Haverkamp har laget sin siste utstilling i Nasjonalgalleriet. Snart venter ny oppgaver. -Jeg har noen skriveprosjekter, og jeg skal ta opp igjen pianospillingen. Dessuten skal jeg fordype meg i det italienske språk og reise oftere til Roma.

— Siste bidrag på den listen var jo styret i NRK,som vil flytte fra Marienlyst. At Kunstindustrimuseet skal tømmes, er historieløst. Norge var tidlig ute med å stifte et kunstindustrimuseum – og det eneste land i Norden som reiste et representativt bygg til formålet. Her er det viktig å forstå at form og funksjon henger sammen. Lenge var Kunstindustrimuseet og Slottet byens flotteste bygninger.

Hans Gudes maleri «Solnedgang ved Christianiafjorden» fra 1878 er nå lånt ut fra Slottet og kan sees i Nasjonalgalleriet.

— Hva tenker du om Nasjonalgalleriets vei videre?

— Nasjonalmuseet har bildende kunst nok til å fylle både det nye museet på Vestbanen og Nasjonalgalleriet. Jeg håper det blir løsningen. Jeg vet det er politisk vilje til å ta vare på Nasjonalgalleriet og å vise både skulptur og visse deler av den eldre kunsten her. Det er viktig å bevare de få kulturbyggene nasjonen har investert i. Vi har ikke råd til å droppe Nasjonalgalleriet.

Hva skjer med Nasjonalgalleriet? Statsbygg er nå i sluttfasen med sin utredning, og den skal etter planen fremlegges i april.
  • Hva skjer videre med med byens museer? Les flere kulturnyheter fra Aftenposten her:
Les også

Vil stoppe Lambda inntil prisen er kjent

Les også

MDG åpner for omkamp om Munch-museet

Les også

En ny mulighet for Nasjonalgalleriet? | Collett, Torp og Vårvik

— Hvordan blir Munchrommet i det nye museet på Vestbanen?

— Det blir flott. Munchrommet blir et stort fremskritt. Det blir vesentlig større, så vi kan vise betydelig flere av Nasjonalmuseets oljemalerier av Munch enn det vi gjør i dag. Dessuten vil det også bli et fordypelseskabinett i tilknytning til Munchsalen, med litteratur og annen dokumentasjon.

Nasjonalgalleriets store satsing denne våren er ustillingen «Langs kysten: Gude og hans elever omkring 1870».

— Du har nå laget din siste utstilling i Nasjonalgalleriet. Hva er det viktigste du vil formidle?

— Vi vil vise en ny side ved Hans Gude. Han er mye mer enn Brudeferden i Hardanger, som han laget i Düsseldorf 23 år gammel sammen med Adolph Tidemand, og som er det viktigste minnet om nasjonalromantikken. Gude flytter seg fra høyfjellet og ned i vannkanten, og det har vi mange gode eksempler på her. Når man ser på bilder av Gude, får man en assosiasjon om at «vi lever i den beste av alle verdener». Det er en livsoptimisme og kulturoptimisme i bildene hans.

Cappuccino i Den Franske Sal. - Jeg drikker kaffe for å holde meg våken, men jeg er primært tedrikker og starter alltid dagen med en kanne te, sier Frode Haverkamp.

— Hva mener du om Munchmuseet? Flere tar til orde for omkamp om Lambda, hva synes du?

— Jeg har vært tilhenger av Tøyen-løsningen. De som har valgt Lambda, har argumentert for høyhus fordi det er høyhus omkring i Bjørvika. Tenker man på kjernen i et museum – altså kunstsamlingen – er det ikke tvil om at etasjene bør være så få som mulige: både for at publikum lettere kan forflytte seg og med hensyn til stabil temperatur og luftfuktighet – og ikke minst fordi Munchs kunst kan betraktes på lang avstand, noe Auladekorasjonene er beste eksempel på.

  • Flere kunst- og kulturnyheter fra Aftenposten kan du lese her:
Tips oss