Kultur

Korps i krise

Idun Ødegård og Gaute Johnson i Bekkelaget skoles musikkorps og tusener av andre kan havne på verdensarvlisten, om Norsk Musikkorpsforbund får viljen sin. Foto: Benedikte Grov.

Korps etter korps blir nedlagt. Vern fra Unesco kan bli redningen.

  • Joakim Slettebak Wangen

Siden toppen i 2004 har antall skolekorpsmusikanter i Norge gått i én retning. En nedgang fra 30339 til 18918 er fasiten på de siste syv årene. I løpet av de siste fem årene har 660 trønderske musikere tatt farvel med korpset sitt, skriver Adressa.no.

Stadig færre vil spille i skolekorps og 12 korps er nedlagt bare i Sør-Trøndelag de siste årene. Skolemusikken i 17. mai-toget er truet flere steder enn i Bratsberg, der korpset ble avviklet i fjor.

–Vi opplever stort frafall i skolekorpsene, samtidig som gjennomsnittsalderen i voksenkorpsene går opp. Men heldigvis finnes det unntak, som Småbispan i Trondheim, sier Karsten Selseth Landrø, daglig leder i Norsk Musikkorpsforbund (NMF) Trøndelag

En oversikt fra NMF viser at 4797 medlemmer utgjorde 113 korps i Sør-Trøndelag i 2006. Tallet for 2011 er 4286, en nedgang på 511 medlemmer, og 12 korps er blitt lagt ned i løpet av de fem siste årene. I Nord-Trøndelag har antall korpsmedlemmer sunket fra 2964 til 2813. Oversikten viser at mellomstore korps som Breidablikk Skolemusikkorps har nærmest er halvert fra 36 medlemmer i 2006 til 17 i år. Bratsberg, et skolekorps i samme størrelsesklasse, ble lagt ned i fjor.

Ber Unesco om hjelp

Per Uddu, president i NMF, vil søke om plass på Unescos liste over immateriell kultur for den norske korpstradisjonen.

–Skolekorpstradisjonen har eksistert i Norge siden 1901. Ingen land kan vise til en tilsvarende tradisjon. Dessverre har vi de siste 20 årene sett en nedgang av medlemmer spesielt i alderen 11 til 14 år, sier Uddu.

Unescos konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven ble vedtatt i 2003. Ifølge Unescos hjemmesider er språk, utøvende kunst, sosiale skikker, tradisjonelle håndverksferdigheter, ritualer, kunnskap og ferdigheter knyttet til naturen eksempler på immateriell kulturarv. Fra før inkluderer listen blant annet den muntlige tradisjonen knyttet til Zápara-folket i Amazonas’ regnskog og det franske kjøkken.

Tidkrevende søknadsprosess

–Den norske korpstradisjonen er unik i verdenssammenheng. En plass på Unescos liste vil være med på å sikre økonomien til korpsene, sier Uddu, som har møtt representanter fra kulturdepartementet og diskutert mulighetene for å havne på den eksklusive listen.

–Det tar tid å utarbeide en slik søknad, og med kulturrådets hjelp regner jeg med at vi vil bruke om lag tre år.

Ingen andre nordiske land er representert på listen så langt.

Å bli betegnet som immateriell kulturarv gjør at Norge som nasjon får et særlig ansvar for vern av korpstradisjonen.

–Norge må ha et monitoreringssystem som kvalitetssikrer tradisjonen om vi havner på listen, og vi vil jobbe med kulturrådet for å utvikle et slikt system, sier Uddu.

– Jobben må gjøres i korpsene

Ifølge Landrø viser utviklingen som har pågått over flere år seg som en ond sirkel.

–Problemet er at voksenkorpsene er avhengig av ferskt blod gjennom rekrutter, samtidig som skolekorpsene trenger noen å strekke seg etter i de mer rutinerte.

For å møte problemene jobber NMF med de økonomiske rammevilkårene til korpsene, blant annet for å få til momskompensasjon. Det blir også lagt ned arbeid nasjonalt og regionalt for å utdanne dirigenter.

–Spesielt skolekorpsene trenger musikere og pedagoger til å lede. Samtidig er grunnopplæringen medlemmene får gjennom kulturskole viktig for å løfte barna opp til et godt nivå. Her må kommunene engasjere seg, og Trondheim er i så måte et godt eksempel.

Til syvende og sist er det imidlertid innad i korpsene jobben må gjøres ifølge Landrø.

–Det eneste som hjelper er å gjøre en skikkelig innsats. Det krever en dyktig dirigent og et styre som er villig til å stå på spesielt inn mot skoleelevene.