Der den store krigen mangler

I litteratur og på film er den sterkt og dramatisk tilstede. Men i etterkrigstidens norske billedkunst er den annen verdenskrig underlig fraværende.

Billedkunstnerne har gjennom århundrer gått den seirende maktens ærend og heroisert sine oppdragsgivere og deres bragder på slagmarken. Propaganda så godt som noe fra en tid da den figurative maleren var eneste rapportør til å billedlegge virkeligheten. Men heldigvis finnes det også kunsthistoriske advarende brannfakler som talte krigen midt imot.

Norske malere har ikke vært krigsskye. Den første verdenskrigen (1914–1918) satte dype spor også hos en generasjon norske malere. 70-tallets Vietnam-krig gjorde det i like stor grad. Og både Midtøsten og Afghanistan finnes på dagens norske kunstkart. Men altså i mindre grad den krig som i sterkest grad har formet et par generasjoner nordmenn: Kampen mot nazismen.