Kultur

Nikolai Astrup skal lanseres internasjonalt

Sparebankstiftelsen DNB gir 10 milioner kroner til Nikolai Astrup-senter i Bergen.

Nikolai Astrup: Soleienatt, udatert. Håndkolorert tresnitt Foto: Dag Fosse

  • Heidi Borud
    Heidi Borud
    Kulturjournalist

— Det er veldig i tiden det Nikolai Astrup var opptatt av. Han interesserte seg for forholdet mellom kunst og natur. Han dyrket sin egen mat i hagen i Jølster, og formet naturen til det vi dag ville kalt " land art" og malte motiver med utgangspunkt i hagen og omgivelsene rundt. Nærheten til naturen og hvordan han formidlet den er svært aktuell for vår samtid, sier avdelingsdirektør Anders Bjørnsen, som har ansvar for kunstinnkjøpene i Sparebankstiftelsen DNB. Han har i 6–7 år jobbet frem mot en internasjonal lansering av Astrup. Nå har stiftelsen bevilget 10 millioner kroner til et Astrup-senter tilknyttet Kunstmuseene i Bergen, KODE.

Nikolai Astrup: «Fugl på stein», 1913. Olje på lerret Foto: Dag Fosse

— Vi prioriterer et samarbeid med KODE fordi det er et ambisiøst museum som har tydelige planer for videre forskning på Astrups betydning. Vi ser frem til å bidra til at Astrup blir vist for et internasjonalt publikum, sier Bjørnsen.

Avdelingsdirektør Anders Bjørnsen i Sparebankstiftelsen DNB har i 6-7 år jobbet med internasjonal lansering av Nikolai Astrups kunst.Foto:Sparebankstiftelsen DNB

Mer enn 90 kunstverk

Utstillingen med drøyt 90 verk av Astrup skal neste år vises i London, Oslo (Henie Onstad Kunstsenter i Bærum) og Emden i Tyskland. Flere av bildene er aldri vist før, og utstillingen baserer seg på innlån fra blant annet 20 private eiere. Det utgis også bok med bidrag fra internasjonale kunsthistorikere og kuratorer.

Sparebankstiftelsen DNB er en av de største private aktørene i kunstlivet, og Bjørnsen følger nøye debatten i etterkant av intervjuene med SV-politikeren Bård Vegar Solhjell og ARoS-direktøren Erlend Høyersten om forholdet mellom privat og offentlig sektor, og forholdet mellom kunstens innhold og pengefokuset.

Les intervjuet med Erlend Høyersten her :

Les også

- I Norge er kulturinstitusjonene altfor avhengige av staten

— Det er en spennende debatt som er dratt i gang av Aftenposten og jeg er glad den er blitt reist, sier Bjørnsen. Vi er opptatt av forholdet mellom offentlig og privat sektor i kunstlivet, men vi ønsker ikke å overta de offentlige oppgavene. Vi synes det er fint å bidra til konkrete prosjekter. Dette er jo private penger som tilføres KODE og som gir museet en mulighet som det ellers ikke ville fått, sier Bjørnsen. Han utelukker ikke at det kan bli aktuelt å bevilge mer til Astrup-senteret på et senere tidspunkt.

Beløpet på 10 millioner kroner vil også utløse gaveforsterkningsmidler fra staten.

Les om motivet «Tidlig snø»

Les også

Kunstverket: Sorg i lys vinterdrakt

Kunst og natur

Nikolai Astrup «Priseld»1915. Olje på lerret Foto: Dag Fosse

Direktør Karin Hindsbo ved Kunstmuseene i Bergen, KODE, ser frem til internasjonal lansering av Astrup.

Prosjektet skal gå over 10 år og vil bidra til å skrive Astrup inn i den internasjonale kunsthistorien. — Han er høyaktuell og har en sentral plass der, sier Hindsbo. Senteret skal med utgangspunkt i Astrup også sette relasjonen mellom kunst og natur på det internasjonale kunstkartet.

— Her har Norge en unik status. Astrups samspill med kunst og natur er forut for sin tid og kan inspirere oss i dag og fremover, sier hun.

Nye perspektiver på Astrup

Kunsthistoriker Tove Kårstad Haugsbø disputerer kommende fredag for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:

«Fortida gjennom notida. Nikolai Astrups kunst i nye perspektiv» . Forskningsprosjektet er blitt til gjennom finansiering fra Sparebankstiftelsen DNB.

I avhandlingen løfter Haugsbø frem en ny forståelse av Astrups kunst. Ved å utforske fortiden gjennom nåtidens kunstteori og – praksiser, argumenterer Haugsbø for at det er mange uoppdagede kvaliteter og nye sider ved Astrups kunstnerskap. Arbeidet skiller seg fra tidligere Astrup-forskning ved at det ikke konsentrerer seg om en biografisk eller nasjonal kunsthistorieforståelse, men heller aktualiserer og fornyer vårt syn på kunstnerskapet.

Haugsbø argumenterer for at man må forstå kunsten som et åpent og stadig levende uttrykk.

— En utforskning av Astrups mange utenlandsreiser, viser dessuten at han ikke var en isolert kunstner i fjellbygden Jølster, slik tidligere forskere har hevdet, men at kunsten er transnasjonal, altså i flyt over nasjonale grenser. Dette åpner for å utforske internasjonale impulser i kunstnerskapet, som for eksempel Astrups interesse for den russiske ekspresjonisten Vassilij Kandinskij, og forholdet mellom musikk og maleri.

Haugsbø har også kartlagt Astrups sterke interesse for datidens moderne teknologi – fotografiapparatet – og drøfter forholdet mellom kunstnerens fotografiske praksis i relasjon til billedkunsten.

— Astrup var en teknisk god fotograf og dette er helt ukjent informasjon. Kunstnerskapet hans er rikt og rommer mye. Og i motsetning til hva man trodde, så var ikke Astrup en mann som isolerte seg i Jølster. Hans reiste ut og han ønsket fremtiden velkommen, sier Haugsbø til Aftenposten.

Hun har også sett på Astrups forhold til Land Art og romantisk hagekunst, og dokumenterer at motivserien fra Astrup-tunet er uttrykk for et multimedialt landskapsprosjekt, der Astrup rent fysisk har utformet landskapet som et motiv for billedkunsten.- Han dyrket ti sorter rabarbra, men flere av dem var helt uspiselige. Men de hadde en estetisk funksjon som kom til syne i kunsten, sier hun.

  1. Les også

    Syv Astrup-verk under hammeren

Les mer om

  1. Kunst
  2. Kulturpolitikk