Kultur

Han måtte ta ansvaret for 9. april

Tyskernes invasjon den 9. april 1940 kom som et sjokk på hele det politiske Norge. Utenriksminister Halvdan Koht ble syndebukken som måtte gå.

Halvdan Koht var utenriksminister i regjeringen Nygaardsvold, her fotografert foran Slottet etter utnevnelsen 19. mars 1935.
  • Kaja Korsvold
    Journalist

— Det er helt klart urettferdig at Halvdan Koht fikk et stempel som landssviker etter krigen, sier historiker og forfatter Åsmund Svendsen.

Få politikere har vært så myteomspunne som Halvdan Koht, få har hatt en så sterk posisjon, og trolig har ingen overgått ham i produktivitet. Han skal ha produsert 48 000 sider, Ludvig Holberg skatter sigende være nummer to med 16 000 sider.

Med krigen og tyskernes invasjon den 9. april 1940, kom Kohts store nederlag. Til tross for at han hadde kjempet for Norge hele sitt liv, måtte han trekke seg fra stillingen som utenriksminister da regjeringen satt i London høsten 1940.

— Myten om Koht som ble skapt under og etter krigen om at han var landssviker, er tatt helt ut av det blå. Det ble også påstått at han var en naiv politiker, den dumme professorpolitikeren som ikke

Les også

Bare en sta stut?

skjønte noen ting, sier Åsmund Svendsen som har skrevet boken Halvdan Koht, Veien mot framtiden som utgis på Cappelen Damm.

«Mistenkelig tysk aktivitet»

I dagene før 9. april får utenriksministeren rundt regnet 11 telegrammer som varsler om mistenkelig tysk aktivitet i Nordsjøen og en mulig tysk invasjon av Norge, i Nord-Norge eller muligens sør i Norge.

Kunne Koht sett invasjonen og sørget for at Norge var forberedt? I boken beskriver Svendsen en utenriksminister som er svært opptatt av at Norge må holde seg nøytralt, han frykter at både tysk og engelsk aktivitet i farvannet rundt Norge skal bringe oss med i krigen.

Les også

Får ikke innsyn i tyskerjentenes historie

Koht ser ikke invasjonsfaren og tar ikke varslene alvorlig nok. Dette skal bli et ankepunkt mot ham, samt forholdet til kvinnen som blir hans sekretær i de urolige aprildagene da kongen og regjeringen flykter fra Norge til England. Åsmund Svendsen bekrefter at Koht knytter seg nært til sekretæren Unni Diesen og at det oppstår varme følelser.

Valgte selv å trekke seg

— Man må huske på at regjeringen i London var i en helt spesiell situasjon. De norske hadde nesten ikke embetsfolk rundt seg. Det kan hende at grunnen til at de andre reagerte så mye på Kohts sekretær, er at hun var kvinne. Hun var en smart dame, magister i økonomi fra Oslo og tidligere medlem av Mot Dag. Hun var gift, men skilte seg under krigen.

Svendsen skriver i boken om hvordan de andre regjeringsmedlemmene reagerer på forholdet mellom Koht og Diesen, mens statsminister Nygaardsvold forsvarer Koht i det lengste. Til slutt velger Koht selv å trekke seg fra regjeringen på grunn av den skarpe kritikken av det som skjedde i aprildagene og på grunn av forholdet til Unni Diesen.

Les også

Spøkelsesstasjon til salgs midt i London

— Det er han selv som kaster kortene. Han innser at han ikke har støtte i regjeringen. Det er blant annet fordi han har hatt en så sterk posisjon at det blir Koht som må trekke seg, sier Svendsen.- Han har vært så sterkt knyttet til nøytralitetspolitikken som har slått feil. Det kunne også vært Nygaardsvold selv som tok ansvar, men fra 1935 til krigen har Koht vært den sterke mannen når det gjelder utenrikspolitikken. Han har nærmest vært en olympisk skikkelse som det har vært umulig å kritisere.

- Du beskriver ham som en god politiker?

— Ja, Koht er nok undervurdert som politiker. Han forsvarte norske interesser godt. Blant annet tok han et solid standpunkt i sjøgrensesaken. Det går en klar linje fra Koht til senere utenriksministre som Jens Evensen, Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide.

- Hadde Halvdan Koht så mange kvinnebekjentskaper som ryktene skal ha det til?

Les også

Skutt syv ganger, overlevde tre kriger - og et flykræsj

— Forholdet til kunstneren Sigri Welhaven Krag er en kjent historie, om forholdet vet vi ikke mer enn at det var nært og tett. Når det gjaldt Unni Diesen utviklet det seg til et slags kjærlighetsforhold. Det virker som om han likte å omgås kvinner, men han er jo en intellektuell man, og jeg vil tro at han snakket mye om fag med alle han møtte.Koht ble separert fra sin kone Karen under krigen, men de ble aldri skilt. De fant sammen igjen etter krigen. Sønnen Paul ble ambassadør, datteren Åse (Gruda Skard) ble en kjent norsk psykolog.

- Hvordan gikk det med den avgåtte utenriksministeren etter krigen?

— Jeg hadde nok tenkt at han måtte bli en knust mann etter krigen. Det jeg ser er et menneske som til en viss grad reiser seg. Han opprettholder et internasjonalt miljø og slipper aldri tak på fremtidsoptimismen. På den måten minner han meg om Gro Harlem Brundtland – man tar et nederlag og går videre.