Hvis Thomas Quick-saken absolutt måtte bli underholdningsfilm, så burde det vært som en avgrunnsmørk komedie. Det er selvfølgelig ikke morsomt at Sture Bergwall, som han egentlig heter, løy om en rekke mord. Men at han ble tatt på alvor av den rettspsykiatriske klinikken i Säter, samt både av svensk og norsk politi, fremstår i etterpåklokskapens lys som en forferdelig farse.

Derimot er forsøket på å lage thriller av en fortelling vi vet slutten på, omkring et spørsmål vi vet svaret på (Sture Bergwall er og blir uskyldig), nesten dømt til å mislykkes. Regissør Mikael Hafström (Ondskapen) og manusforfatter Erlend Loe har med Quick forsøkt seg på nettopp dette.