Lager nyheter på barnas vilkår

«Hender det at du ligger på sofaen i jogge- bukse og ser på TV og spiser potetgull, statsminister?»

Sanna Hartmann Sellæg og Pernille Nilson Ramstad fikk intervjue statsminister Jens Stoltenberg (Ap) for Aftenposten Junior. Her fikk regjeringssjefen litt annerledes spørsmål enn han normalt er vant med.
  • Arve Henriksen
    Arve Henriksen

— Det var et godt spørsmål. Barn tør ofte stille spørsmål andre ikke gjør, sier Jens Stoltenberg.

I desember i fjor ble statsministeren intervjuet av to 11-åringer på oppdrag fra Aftenposten Junior, barneavisen som denne uken rundet ett år. Derav spørsmål om joggebukse og potetgull.

— Det var en ekstra utfordring ved å skulle formulere seg slik at det virket meningsfullt også for barn og unge. Jeg synes det er bra at de unge har fått egne nyhetskanaler, det er barna som skal ta ansvar for landet vårt i fremtiden. Da er det viktig at de kan fortelle hverandres historier og gjør seg selv hørt, sier Stoltenberg,

- På høy tid barn tas på alvor

Med et opplag på 20.000 eksemplarer er den allerede blitt landets 37. største avis, og rukket å bli nominert til Den Store Journalistprisen, og som «Årets nyskapning».

— Det var på høy tid at barn i Norge ble tatt på alvor ved å få tilpasset informasjon gjennom media. Med den sentrale posisjon media og internett har fått i dagens samfunn, eksponeres barn kontinuerlig for både tekst og ikke minst bilder. Den eneste måten dette kan håndteres på, er å lage barnetilpassede utgaver av nyhetene, og det er nettopp dette både Aftenposten Junior og NRK Supernytt har gjort, sier Astrid Strandbu, forsker ved Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge.

For selv om Aftenposten var først ut som ukeavis, så kom NRK Super allerede i 2007 etter modell fra blant annet Barnkanalen i Sveriges Television. Tre år senere fikk barna sin egen Dagsrevy, med NRK Supernytt. Da hadde allerede BBC i flere ti år laget sitt «Newsround», mens SVT kom med sin «Lilla Aktuelt» for i 1993. I dag har kanalen 250.000 daglige seere.

Myteomspunnet

— Det er bare en myte at barn ikke er opptatt av hva som skjer i verden rundt seg. «Lilla Aktuelt» er en av de mest sette programmene i målgruppen 7–11 år. Det gjelder å se nyhetene i barnas perspektiv, gjøre nyhetene relevant for de ulike aldersgruppene, sier Safa Safari, leder av Barnkanalen i SVT.

I barnekonvensjonens artikkel 17 legges det vekt på barns rett til informasjon om ting som rører seg i den verden de lever. Artikkel 12 regulerer barns rett til deltagelse.

— Både Aftenposten Junior og Supernytt reflekterer hva som skjer i dagens barnepolitikk der barns rett til informasjon og deltagelse i økende grad blir en realitet og ikke bare en del av politikeres festtaler. Det siger sakte, men sikkert inn at vi ikke kan skjerme og beskytte barn fra alvor og vansker, selv om vi gjerne skulle ha gjort det, sier Astrid Strandbu.

Barnesider

I mange år har norske aviser forsøkt seg med egne barnesider, som gjerne fylles med kryssord, vitser og gåter, som om barn ikke skulle være opptatt av hva som skjer i samfunnet rundt dem.

— Når oppslutningen er så stor om Aftenposten Junior, så er dette et uttrykk for at barn trenger informasjon, både for å minske bekymringer de kan ha rundt slike tema og også for å øve seg opp til å bli deltagere i demokratiet ved å danne egne meninger, sier hun.

Tall fra TNS Gallups viser at Dagsrevyen i snitt har 18.000 seere i alderen 3–11 år og 13.000 12–16 åringer.

— Jeg er helt uenig i at barn ikke er opptatt av samfunnet rundt dem. Tvert imot kan mange barn bekymre seg både for miljøspørsmål, krig og fattigdom, både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Nyhetene formidles på måter som er forståelig, blant annet gjennom forenklinger og vekt på å forklare begreper. At Aftenposten Junior og Supernytt har en blanding av det alvorlige og problematiske og det lette – underholdningsstoff er også en suksessfaktor. Det speiler livet for øvrig. Det er både lyst og det er mørkt, sier hun.

Skoleverket

Også skoleverket benytter medier som spesiallages for barna. Etter 22. juli laget NRK Supernytt en spesialsending om tragedien.

— Vi laget en undersøkelse, hvor vi intervjuet 30 lærere om skolens rolle når elever er indirekte eksponert for kriser og traumatiske hendelser gjennom media. Den viste at nyhetskanaler for barn ble flittig brukt av lærerne ved skolestart høsten 2011 i etterkant av terroren 22. Juli, sier Strandbu.

Avtroppende pressegeneral Per Edgar Kokkvold synes det er oppløftende at både Aftenposten Junior og Supernytt er blitt slik en suksess. Sistnevnte har 186.000 daglige seere i alderen 3–11 år og 322.000 seere i 12–16 års alderen.

— Dette beviser vel bare at barn og ung er opptatt av nyheter. Hvis et medium tar sine lesere, lytter eller seere på alvor, snakker opp til dem, så vil man lykkes. Det er begge disse eksempler på, sier Kokkvold.