Kultur

Vitalt og energisk fra Elton John

Elton John har ikke mistet den musikalske skapergløden. En anelse av gammel storhet kan spores på hans nye studioalbum – nummer 33 i rekken.

  • Svein Andersen

Vår vurdering:

4 av 6

Elton John er kommet opp med nye sanger som vil gjøre seg godt i konsertsammenheng.

Sammen med gamle venner fra glansperioden, har Elton John på sitt nye album funnet tilbake noe av vitaliteten fra den gang da. Balladene er der, men det er rockeren som er i førersetet denne gang.

Ny vitalitet

Elton John kan skilte med en imponerende karrière, både som artist og komponist, men ser ikke ut til å ha mistet skapergløden. Wonderful Crazy Night er intet mindre enn hans 33. studioalbum, og samtidig er det et gledelig gjenhør med gamle samarbeidspartnere.

I bandet finnes tre musikere som var viktige bidragsytere til Elton Johns distinkte lydbilde på hans mest klassiske plater fra glansperioden på 1970-tallet. Vi snakker selvsagt om perkusjonisten Ray Cooper, trommeslager Nigel Olsson og gitaristen Davey Johnstone.

I tillegg er de ti nyskrevne sangene laget i samarbeid med tekstforfatteren Bernie Taupin. Produksjonen er ved Elton John selv og T Bone Burnett.

Imponerte i Spektrum sist:

Les også

Elton John i Spektrum: Et glitrende geni

Står seg godt

Det er alltid vanskelig å bedømme en artist av Elton Johns kaliber og enorme track-liste av klassikere opp mot dagsferske sanger, men han gjør seg ikke bort. Dette er et velgjennomarbeidet album uten nevneverdige dødpunkt.

Den har noe av den samme energien, spontaniteten og meloditeften fra den tiden da disse musikerne var unge. Akkurat den sammenligningen skal ikke trekkes for langt, men gi en indikasjon på hvor Elton John står med Wonderful Crazy Night . Det har tross alt gått noen tiår og musikkscenen har i mellomtiden skiftet totalt.

Derfor er det godt å oppleve en av popmusikkens storheter i slikt flott driv.

Les flere plateanmeldelser:

Les også

Et slitsomt hit-jag

Tro til eget konsept

Det åpner friskt og freidig med tittelmelodien, en pianorocker i klassisk Elton John-stil. Han er litt mer kontrollert enn han var i sin villeste periode, men pianospillet sitter der det skal.

Den første singelen fra albumet, «Looking up» er en annen rocker som kan bli en konsertfavoritt. En låt som vokser over tid er «Claw hammer», med sitt lille nikk til The Doors. Særlig introen har deres mørke mystikk.

Det er godt å ha The Elton John Band tilbake, litt som E Street Band for en annen storhet. Denne gjengen kjenner kodene, vet når de skal sette inn trykket og når de skal la hovedpersonen få skinne. Samtidig er Elton John tro til sitt konsept.

Den største overraskelsen er nivået på sangene. Alle rettferdiggjør sin plass på albumet. Lydbildet er både rikt, vitalt og allsidig med et strålende band og kledelige blåsere.

Sangbare tekster

Elton John er kjent som en balladenes mester, og har selvsagt med seg opp til flere også denne gang. Den som fanger oppmerksomheten best denne gang er «A good heart».

Bernie Taupins tekster er som vanlig svært sangbare, uten at de er like iørefallende og banebrytende som hans beste, men det er kanskje litt mye forlangt.

For å si det mildt, dette lover godt for hans tre norgeskonserter denne sommeren.

Identitet er tema i ukens Kultur. Se mer her:

Les mer om

  1. Anmeldelse
  2. Elton John
  3. Pop (musikk)
  4. Plateanmeldelse