Kultur

- Selvfølgelig vil det bli fred i Syria

Demokratiforkjemper flyktet fra trusler og trakassering. Likevel tror han på en løsning for det krigsherjede landet.

Mohammad Habeeb og familien landet på Sola Flyplass 31. august. Takk til Norge for å ta i mot oss, sier han. Foto: Jan Inge Haga

  • Ingunn Økland
    Ingunn Økland
    Kommentator og hovedanmelder

— Jeg er ingen viktig person. Jeg er som alle dere andre, den eneste forskjellen er at jeg er kritisk til regimet i et land som ikke tåler det. Vår såkalte president Bashar al-Assad har valgt å betrakte demokratiforkjempere og fredfulle aktivister som farligere enn noen annen gruppering. Hadde han anerkjent folkets vilje under den arabiske våren, er jeg sikker på at han ville fått en enorm støtte.

Mohammad Habeeb ser utover Stavanger fra takterrassen på Sølvberget kulturhus. Han har nettopp gitt en fullsatt sal en innføring i borgerkrigen i hjemlandet. Familien på fire kom til Stavanger i slutten av august. Nå peker han over hustakene og forklarer hvilken skole datteren går på.

- Hatten av for politiske aktivister som velger å forbli – og kanskje dø – i Syria. For meg åpnet det seg en mulighet for å komme til Stavanger. Jeg tok den for å kunne gi barna mine en bedre fremtid.

Søkte hjemmefra

Hvordan reiste dere til Norge?

— Vi kom med fly fra Beirut i Libanon. Prosessen startet for to år siden. Da var min situasjon blitt så vanskelig at jeg tok kontakt med ICORN (et internasjonalt nettverk for forfulgte forfattere og intellektuelle, red.anm.). Jeg ville aldri lagt ut på reise langs de rutene som mange flyktninger tar i dag, det er for farlig for familien. Da ville jeg heller dø hjemme.

Familien kommer fra Latakia på den regjeringskontrollerte vestkysten. De gjorde flere forsøk på å passere grensen til Libanon før det lyktes. Mohammad Habeeb ble stanset og forhørt av syriske grensevakter. Hans kone Nawal hadde problemer med å få utreisetillatelse.

- Europeiske ledere forsøker febrilsk å finne løsninger på flyktningkrisen. Er det en god idé å kreve at flyktninger søker asyl fra hjemtraktene, slik at færre vil forsøke å komme på egen hånd?

— Hvis man enkelt og greit kan søke om asyl fra Syria, er det fare for at hele landet vil bli tømt for folk. Alle ville melde seg. Om ikke annet, så for å få et utenlandsopphold i en vanskelig tid. Jeg frykter at det ville bli korrupsjon i det gigantiske køsystemet, slik at de som har kontakter kommer foran de som virkelig lider.

Hjelpe der de er

- På hvilken måte kan man best hjelpe dem som virkelig lider?

— Takk til alle europeiske land som har tatt imot flyktninger. Men det beste fremover vil være å hjelpe folk der de er. Vi må få flere leirer, de må ha bedre standard og helst være drevet av ukorrupte tjenestefolk fra internasjonale organisasjoner som FN. Europeiske ledere bør legge større press på de rike araberstatene i nærområdet. Det skulle bare mangle at de tok imot flyktninger. Fremfor alt bør man nå gjøre seriøse forsøk på å stanse krigen.

Det er ledig kapasitet i Saudi-Arabia:

Les også

Teltleir for tre millioner mennesker står tom i landet som ikke har tatt i mot en eneste syrisk flyktning

— Ser du noen løsning?

— Selvsagt, det finnes alltid løsninger. Spørsmålet er når den vil komme. Problemet er at partene ikke vil ha fred nå. De må presses til det. Og jeg tror de kan presses til det. Men det krever et samarbeid mellom USA, Europa og Russland. Assad forhandler aldri med pasifistiske grupper i Syria. Russland kan han ikke si absolutt nei til, men for å få med Russland, må Assad spille en rolle – på kort sikt. Naturligvis vil det bli fred i Syria, når man bare bestemmer seg for det.

- Du er optimist?

— Jeg er realist. Alle kriger tar slutt en gang. I Syria kan det ta seks måneder, to år eller ti år. Det kommer an på den internasjonale viljen. Etter krigen håper jeg man vil bruke modellen fra andre verdenskrig, da en internasjonal storkoalisjon fordelte ansvaret for gjenoppbyggingen.

Les mer om den russiske strategien i Syria:

Les også

Må man støtte Assad for å kunne slå IS?

Ni år i fengsel

På 1990-tallet satt Mohammad Habeeb ni år i fengsel for sitt engasjement i The Committee for the Defense of Democratic Freedoms and Human Rights in Syria (CDF). Organisasjonen ble stiftet i 1989 og jobbet blant annet for å få opphevet unntakstilstanden som trådte i kraft i 1963. På 2000-tallet har han arbeidet som lærer og oversetter, men fikk sparken og ble igjen fratatt alle sivile rettigheter da regimet slo ned på ledende aktivister under den arabiske våren i 2011. De siste årene har han livnært seg som "anonym frilanser".

— Det er de krigende partene vi hører mest om. Hvordan er situasjonen for demokratibevegelsen?

— Vi er presset fra alle sider. I likhet med meg har mange flyktet på grunn av trusler og trakassering. Siden jeg var 18 år har jeg gjort det jeg kunne for landet mitt. Men vi skulle ha gjort mer. Jeg kommer til å stå i tett kontakt med mine venner i Syria, inspirere dem og støtte dem.

Nå er Stavanger min nye hjemby. Jeg vil prøve å være en god borger, lære norsk, bygge bro mellom arabisk og norsk kultur. Jeg vil prøve å gjøre min sønn og datter til gode borgere, enda bedre enn meg selv.

Ta et lynkurs i syrisk samtidslitteratur

Mohammad Habeeb har utdannelse i språk og litteratur, og arbeider som oversetter. Her er hans beste anbefalinger av syrisk samtidslitteratur. Alle disse forfatterne er oversatt til engelsk og norsk.

Zakaria Tamir (84)

Briljant novelleforfatter, en av de beste i arabisk litteratur. Tamir er en politisk forfatter på den måten at han alltid har kjempet mot tyranni og urettferdighet – et hovedtema i syrisk litteratur. Han er også redaktør og spaltist. Spesielt kjent for sine satiriske artikler. Han lever i eksil, i likhet med de fleste syriske intellektuelle.

På engelsk:

Breaking Knees

The Hedgehog

Tigers on the Tenth’ Day and other Stories

På norsk:

Representert i antologien Den arabiske verden forteller

Langnovellen «Randa» er oversatt og kommentert i en tosrpråklig (norsk og arabisk) utgave fra Universitetsforlaget 2013.

Khaled Khalifeh (51)

Poet, dramatiker og romanforfatter. Bosatt i Beirut. Han skriver om nyere syrisk historie. Særlig kjent for romanen Hatets lovsang som ble forbudt like etter at den kom ut i 2006. Boken ble utgitt på nytt i Beirut. Han skriver også surrealistiske tekster om situasjonen i Syria, eksempelvis romanen No knives in the City’s kitchen .

På norsk:

Hatets lovsang

Samar Yazbek (45)

Hun skriver romaner, noveller og journalistikk. A Woman in the Crossfire er en dagbokberetning fra den arabiske våren, prisbelønt av PEN. For samme bok fikk hun The Swedish Tucholsky Prize, som går til forfattere som gjør «en ekstraordinær innsats for å verne om ytringsfriheten». To av hennes romaner er oversatt til norsk.

På norsk:

En duft av kanel

Inn i tomheten

Les mer om

  1. Litteratur
  2. Syria

Relevante artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    Jeg forventer ikke å le av syrisk samtidslitteratur, men Khaled Khalifa er et komisk talent.

  2. KULTUR
    Publisert:

    Vår anmelder mener alle bør lese denne boken om krigen i Syria

  3. KRONIKK
    Publisert:

    Norges innsats har skadet Syrias befolkning. Dette har svekket kampen mot IS | Andresen, Baban og Folkvord

  4. VERDEN
    Publisert:

    Etter syv år med krig i Syria, øyner syrerne nå fred: – Vi ser at konflikten nærmer seg slutten

  5. VERDEN
    Publisert:

    Flyktninger lokkes med statsborgerskap i Iran hvis de vil krige for Assad i Syria

  6. KULTUR
    Publisert:

    Samar Yazbek skriver gripende og surrealistisk om Syria-krigen