Vikarlærer som nektet å håndhilse på kvinner, tapte saken i Diskrimineringsnemnda

Den muslimske mannen som ikke fikk fornyet lærervikariatet sitt fordi han nektet å håndhilse på kvinner, fikk ikke medhold i Diskrimineringsnemnda.

«Oslo-skolen diskriminerte ikke vikarlæreren».

Det skriver Diskrimineringsnemnda i sin avgjørelse som kom i dag. Saken ble klaget inn av en muslimsk lærer som ikke fikk fornyet vikariatet sitt ved Ekeberg skole i Oslo fordi han nektet å håndhilse på kvinnelige kolleger.

Mannen har tidligere uttalt til Dagsavisen at hans forståelse av islam ligger bak: Han ønsker ikke å utsette seg for fristelser og vil følge profetens ord.

En enstemmig nemnd mener vikarlæreren ble forskjellsbehandlet på grunn av religion. Men nemnda deler seg i et flertall og et mindretall hva gjelder spørsmålet om forskjellsbehandlingen var diskriminerende.

– Dersom en skulle tillegge konservativ praksis innenfor en religion avgjørende vekt, ville dette kunne være uheldig for en ønsket samfunnsutvikling. Bakgrunnen for at likestilling mellom kjønnene som ideal står såpass sterkt i Norge, er blant annet at religiøs konservatisme har måttet vike ved konflikt, sier nemndleder Ivar Danielsen i en pressemelding.

Skal ha informert skolen

I saken er det to menneskerettigheter som kolliderer: hensynet til kjønnslikestilling og hensynet til religionsfrihet.

Ifølge lærervikaren informerte han skolen spesifikt om at han ikke håndhilste på kvinner på grunn av sin religiøse praksis. Den muslimske mannen var assistent ved skolen i regi av Navs arbeidstrening.

Rektor ved skolen den gangen, Bente Alfheim, har tidligere sagt til NRK at hun gjorde det klart at de ved skolen ikke aksepterte praksisen, men at de var åpne for inkludering og ville gi mannen en mulighet.

Mannen klaget både Ekeberg skole og Nav inn for Diskrimineringsnemnda. Nav ga avslag på søknaden om sosialstøtte med begrunnelse at mannen hadde takket nei til annet arbeid. Nemnda fastslår at Navs vedtak må anses som diskriminerende i lovens forstand.

Flere lignende saker i utlandet

Saker som omhandler håndhilsenekt, har vært diskutert flere steder i Europa den siste tiden. I august fikk et muslimsk par avslag på søknaden om statsborgerskap i Sveits etter at paret nektet å håndhilse på personer av motsatt kjønn, ifølge avisen The Guardian.

Paret skal også ha hatt store problemer med å svare på spørsmål dersom intervjueren var av motsatt kjønn. Sveitsiske myndigheter begrunnet avslaget med at nye borgere må være godt integrert i det sveitsiske samfunnet. De utelukket at avvisningen var basert på religion.

Dette er ikke første gang håndhilsing skaper diskusjon i Sveits. I 2016 ble det stor nasjonal debatt da en skole hadde latt to syriske brødre slippe å håndhilse på lærerne. Brødrene hadde bedt om fritak fordi det var mot deres religiøse overbevisning å håndhilse på en kvinnelig lærer. Debatten førte til at regionale myndigheter overprøvde skolens beslutning. Begrunnelsen var blant annet at likestilling og integrering av innvandrere teller mer enn studenters trosfrihet.

Fikk ikke statsborgerskap

I Frankrike ble en algerisk kvinne nektet statsborgerskap etter at hun nektet å håndhilse på en mannlige embetsmann under en seremoni for nye franske statsborgere.

Da landets øverste domstol i administrative tvistemål, Conseil d'État, behandlet saken i april, konkluderte de med at handlingen skjedde «på et sted og i et øyeblikk som er symbolsk, og at det derfor viste mangel på assimilering», ifølge New York Times.

Kan ta seg til brystet

Også i Australia har det vært diskusjon om muslimer som ikke vil håndhilse, ifølge den australske nettavisen News. Det skjedde etter at en skole i Sydney besluttet at det var greit at muslimske skolegutter ikke håndhilser så lenge de i stedet hilser ved å ta seg til brystet.

I Skandinavia er det ulike meninger om hvor viktig det er at alle håndhilser. I Sverige måtte en arbeidsgiver betale 40.000 kroner i erstatning til en muslimsk kvinne som opplevde at jobbintervjuet ble avbrutt da hun avslo å håndhilse på en mann. Arbeidsdomstolen i Sverige konkluderte med at dette var diskriminering.