Kultur

«Endelig har Morten Harket fått ut sitt potensial som soloartist».

Stillferdig voksende, smakssterke sanger med mektig ettersmak, skriver vår anmelder.

Det er en avslappet og trygg Morten Harket vi møter på hans nye soloalbum.

  • Svein Andersen

Morten Harket

Brother

Karakter: 5

Morten Harket har snakket mye om livet, sannheten, identitet og det å være til stede i øyeblikket. Musikalsk har han derimot ofte søkt det trygge fremfor det utfordrende i kontrast til den verbale viljen til å sette ting på spissen.

Resultatet har vært solid, men aldri like potent som hans verdensberømte, nå oppløste band.

Så løsner det hele på hans sjette soloalbum. Disse sangenes intensitet tror vi på.

Er annerledes

Nå oppleves det som han har dempet jaget etter den superfengende poplåten, og heller latt musikken få utvikle seg naturlig og harmonisk. Umiddelbart virker Brother som tidligere soloutgivelser, men så er det dette med musikkens iboende egenkraft.

Det er lett å la seg lure av stemmens hypnotiske kraft og den neddempede, atmosfæriske stemningen.

Alt oppleves behagelig og trygt, men så taper følelsen seg, musikken løser seg opp og mister sin tiltrekningskraft. Denne gang skjer det motsatte, man oppdager skjulte nytelseslag etter hvert som sangene fester seg.

Vokser for hver lytt

Ta en sang som tittelmelodien, den blir bare mektigere og mer kjærkommen ved hvert møte. Dens lengselsfulle melankoli, nakne følsomhet og tidløse refleksjon over begrepet identitet, setter standarden.

I hele tatt åpner albumet lysende, først forannevnte, deretter «Do you remember me», hvor han synger «I am the air you breathe/I am your symphony/I'm all you let me be/what do you want from me?».

LES MER:

Les også

Tidenes spellemann

Små ulmebranner

Svaret gir han selv gjennom musikken, som er skapt i samspill med Peter Kvint. I vår ulikhet forenes vi som mennesker, både på et privat plan og i et større perspektiv.

Ingenting er forsert, hverken på arrangementssiden eller i bruk av effekter. Overraskelsen ligger i hvor godt hver enkelt sang passer inn i helheten, samtidig er variasjonen godt ivaretatt.

Sangene er som små ulmebranner som når som helst kan sette fyr på omgivelsene.

Endelig har Morten Harket fått ut sitt potensial som soloartist. Det kan kanskje virke som en merkelig påstand når vi snakker om en av Norges absolutt største popstjerner, men her trekker alle gode krefter i rett retning.

  1. Les også

    Tidenes spellemann er tilbake

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Pål Waaktaar-Savoy: – Jeg snakker ikke så mye, det er derfor jeg skriver så mange sanger

  2. KULTUR

    Paolo Vinaccia har trommet seg inn i norsk musikks hjerte

  3. KULTUR

    Erlend Ropstad er på god vei å spille seg inn i toppen av norsk rock

  4. KULTUR

    Okay Kaya: Ærligheten treffer best

  5. KULTUR

    Vårt 11 år gamle teaterfølge: «Det er så utrolig gøy at det ikke gir noen mening!»

  6. KULTUR

    Er det én av låtene som kan vinne årets Eurovision? Tvilsomt.