Kultur

Munch-ismer

Et overdådig og fascinerende utvalg av Stein-Erik Hagens kunstsamling åpner i det kommunale Munch-museet lørdag.

Jean Gauguin: Jockey springer over en hest, 1914

  • Lotte Sandberg

Terje Bergstad: Natt/ stoga i Telemark, 1980

Svenske Roj Fribergs tegning: Militærjuntaen, 1968.

Svenske Albert Amelins Sovande Gosse, 1939

Kun få dager etter sjokkmeldingen om oppsigelser ved Munch-museet, varter institusjonen opp med et superinteressant utvalg av 200 verk fra Stein-Erik Hagens Canica Kunstsamling .

Utstillingen Fra Munch til Slettemark kontekstualisererer og fremhever ulike tråder fra Edvard Munch til hans samtidige og etterfølgere.

Samlingen er møysommelig bygget opp av kunsthistoriker Steinar Gjessing, som skriver i katalogen at noen temaer har utkrystallisert seg underveis, "de fleste er knyttet til en modernistisk, formeksperimenterende tradisjon."

Sammen med Munch-museets Jon-Ove Steihaug, er Gjessing kurator for denne utstillingen som åpner for publikum i dag. Den forholder seg eksplisitt til Munchs kunst, eller relaterer seg mer indirekte. Kunsten er sammenvevd i utstillingen, men like fullt adskilt.

Gråmalte vegger

Utstillingen spenner omtrent over 1900-tallet, og er delt inn i syv deler.

Det første rommet, for anledningen gråmalt, handler om århundreskiftet. Grått er også utstillingen siste rom. De resterende er lysere.

Man skal være relativt klar i hodet for å forholde seg til den schizofrenien (eller kakofonien) som møter en i inngangsrommet — krukker og fat i kermaikk, en liten skulptur av Gustav Vigeland, peniser, øyne, en gravid kvinne og det store Munch-maleriet Fruktbarhet (1899-1900).

Rommet handler nok også om jugendstilen, art nouveau s organiske, buktende linjer og kryssende kunstgrenser, og slår an tonen for en mer generell tilnærming til modernistiske erfaringer av hva det vil si å være menneske.

Som helhet tar utstillingen mål av seg til å vise kunst som lever opp til Munchs standard, så å si, men kanskje primært gjøre synlig en nordisk kunsthistorie, fylle noen huller. Slik inkluderes både Munchs samtidige som danske Jens F. Willumsen og tyske Emil Nolde, nordiske Matisse-elever, tyske ekspresjonister, surralister, CoBrA-gruppen - der står danske Asger Jorn frem som selve arvtageren etter Munch.

Jorns maleri Villdyrets skrik (1951), preger både utstillingens plakat og katalog. Vel, er det flere "skrik" i utstillingen, men Jorn var på sin side mest opptatt av den sene Munch, og videreførte det maleriske ved blant annet spontanitet og automatisme.

Den norske ekspresjonist-generasjonen er representert ved blant andre Rolf Nesch, før utstillingen avrundes med 1960/70-tallet og kunstnerne Per Kirkeby, Bjørn Ransve, Ola Billgren og Kjartan Slettemark.

Danske Kirkeby, norske Ransve og svenske Billgren hører til vår tids store malere, mens norsk-svenske Slettemark var, og er, en mester i iscenesettelse. Også flere av Slettemarks politiske collager, Nixon Visions , er inkludert i utstillingen - som fremheve det kubistiske i bildene.

Utstillingen følger en kronologi, men er langt i fra en pil som beveger seg direkte fremover. Det er flere krysskoblinger og avstikkere her.

Utdrivelse og Utdrivelse

Skal man trekke frem noe i den store mønstringen, må det være Matisse-elevenes nærmest farge-eksplosive rom, som også inkludererer Xan Krohns beigetonede oljemaleri Komposisjon med figur (1914) og Per Kroghs lett absurdistiske maleri Den hellige familie (1911).

I neste rom befinner det seg blant annet en praktfull serie av Arne Ekeland, mens han ennå er en god kolorist. Slik kunne man fortsette og fortsette.

Sigurd Winges moaikkarbeid Utdrivelsen av Paradiset (1945), en klar avstikker, markerer utdrivelsen av utstillingen.

Skiller seg ut

Uten å underslå reklameverdien som denne samlingspresentasjonen tilfører Hagen, er den også å regne som en gavepakke for Munch-museet. Utstillingen "nullstiller" museet før sommerens store jubileumsutstilling, undersøker Munchs virkningshististorie og setter ham inn i en betimelig, storslått sammenheng. Best av alt i en nedskjæringstid: Prosjektet er reativt billig. Ønsker museet at private slak være med på å finansierer nybygget?

Hagen har klokelig valgt å gi oppdraget med å bygge opp kunstsamlingen til fagmannen Gjessing. Alt for ofte ser vi at velstående kunstsamlere løper i hverandres skjørt i iveren etter å være både investor og skjønner. Canica Kunstsamling er, etter utvalget å dømme, bygget opp på helt andre premisser.

Det er også verdt å merke seg at den kunsten som inngpår i Hagens kunstsamling nærmest er radert ut av museene - som fra Nasjonalgalleriets tredje etasje.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Anmeldelse

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Her er historien om årets mest omtalte kunstsamling

  2. KRONIKK

    Nasjonalgalleriet og Canica må med i Nasjonalmuseet

  3. KULTUR

    Nasjonalmuseet får tidenes gave av Sparebankstiftelsen. Blar opp 187 millioner kroner for verdensberømt kunstverk.

  4. KULTUR

    Stor kunstgave til Nasjonalmuseet

  5. KULTUR

    Munchmuseet skal samarbeide med Sparebankstiftelsen, får dette verket i gave

  6. REISE

    Innholdet i dette museet i Nice har påvirket den norske kunsthistorien