Arkeologer har funnet spor av et vikingskip i Halden
Spor av et vikingskip og en rekke gravhauger og hus fra jernalderen er avdekket ved Jellhaugen i Halden kommune.
– Dette er noe av det gjeveste en arkeolog kan finne. Hvis det viser seg at dette faktisk er et vel bevart skip fra vikingetiden, er det absolutt det ultimate funnet, sier Knut Paasche, avdelingsleder ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).
Han er ekspert på skip fra denne perioden.
Funnene er gjort ved hjelp av en motorisert georadar på et jorde på Viksletta, rett ved den monumentale Jellhaugen i Østfold. Dette er en metode som kan avbilde undergrunnen uten å gjøre stor skade på jordsmonnet. Arkeologene mener dette funnet er svært spesielt.
– Dette ligger rett ved en av Norges største gravhauger mellom Sarpsborg og Halden. Funnet er ikke gjort inne i selve gravhaugen, men ute på et jorde. Dette har lenge vært et spennende område, allerede på 1800-tallet ble det gjort funn av plankerester i forbindelse med at en bonde ødela gravhaugene som lå akkurat der, sier Paasche.
- Les også: Kunsten å flytte et vikingskip
– Stor historisk betydning
– Hvor sikre kan dere være på at dette faktisk dreier seg om et vikingeskip?
– Det vi har sett er en såkalt anomali, som betyr at vi ser en skipsform som ligger under bakken. Den har samme størrelse som de andre skipene vi har funnet. Det ligger sentrert inn i en gravhaug og den har en form som du forventer at et skip skal ha. Dybden passer også godt, Tuneskipet ble funnet på 1,40 meter. Dette ligger på omtrent samme dybde, sier Paasche.
– Hva kan dere si om skipets tilstand?
– Det er vanskelig å se hvor mye som er bevart. Det har med bevaringsforholdene å gjøre, men det kan vi ikke avgjøre før vi fysisk går ned i grunnen, sier han.
– Hvis det er et vel bevart skip, må historien nå skrives om?
– Det er hundre år siden sist vi fant et vel bevart vikingskip, som var Oseberg. Vi har funnet en del mindre båter, men kun tre, kanskje fire skip. Vi vet at det på denne tiden seilte mer enn tusen skip inn til våre kyster. Men vi trenger flere funn før vi kan beskrive disse skipene som seilte rundt. Uansett vil dette ha stor betydning, men ikke i den grad at vi trenger å skrive om historien, sier han.
Kan ta tid før det blir utgravninger
Det vil likevel ikke bli snakk om å starte arkeologiske utgravinger med det aller første.
– Vi har nå gjort en avtale med grunneieren, han er kjøpt ut i ett års tid. Det gir oss tid til å tenke oss godt om. Først ønsker vi å foreta ytterligere geofysiske undersøkelser før vi faktisk går ned i dypet og får banket på selve treverket, sier Paasche.
En slik utgraving vil også innebære store kostnader.
– Om det skal bli en utgraving, er opp til Riksantikvaren å avgjøre. Her kan ingen sette spaden i jorden uten å kunne vise til at de kan betale. Dette handler ikke bare om selve utgravingen. Hvis skipet er godt bevart, vil det bli kostbart å ta vare på. Og da må vi tenke museum, sier Paasche.
De tre vikingskipsgravfunnene tidligere her i landet er Gokstadskipet, Osebergskipet og Tuneskipet. De to første er funnet i Vestfold, det siste ble funnet i Østfold. Alle tre ligger i dag bevart i Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo.
Forholdene kan endre seg
Avdelingsdirektør Leidulf Mydland ved samfunnsavdelingen hos Riksantikvaren, vil ikke forskuttere om et mulig skip vil bli gravd frem.
– Jeg skal være forsiktig med å antyde noe som helst om kostnader og utgifter og hvorvidt vi skal iverksette en utgraving. Først trenger vi mer innsikt i hva disse funnene representerer. Hovedregelen er at vi skal ivareta slike kulturminner uten at de graves ut og fjernes fra stedet, sier Mydland.
Utgraving avhenger av bevaringsforholdene rundt funnet.
– Dette er ting som kan endre seg over tid, hvis det eksempelvis har skjedd jordbruksaktivitet eller grøfting. Alt dette kan påvirke bevaringsforholdene. Foreløpig kan vi ikke se om forholdene er gode eller dårlige, sier Mydland.
Trolig ikke til Bygdøy
Sjansen for at skipsfunnet i Østfold noen gang vil bli vist i det nåværende Vikingskipmuseet i Bygdøy, er liten.
– Det at det kommer frem graver med skip og store båter, er alltid spennende. Samtidig har vår holdning alltid vært at denne type arkeologiske funn har det mye bedre der de ligger som en del av kulturlandskapet. Det er betydelige kostnader forbundet med å ta vare på slike funn. Derfor mener vi at det beste vernet er å bevare kulturminnene der de ligger, det gjelder også Jellehaugen, sier Håkon Glørstad, direktør ved Kulturhistorisk museum, som driver Vikingskiphuset på Bygdøy.
I forbindelse med byggingen av Barcode-rekken i Oslo, ble det funnet ikke mindre enn 15 skipsvrak fra 1500- og 1600-tallet, et bryggeanlegg, samt flere tusen gjenstandsdeler. Utgraving, katalogisering og konservering av disse båtvrakene kostet DNB som utbyggere rundt 100 millioner kroner.
– På Jellhaugen snakker vi nok om summer gjerne høyere enn for funnene i Barcode. Samtidig er det viktig å huske at når du først har fått gjenstander inn i et museum, så har staten et kontinuerlig forvaltningsansvar av disse som koster penger, sier museumsdirektør Glørstad.
Enn så lenge har Vikingskipmuseet hverken plass eller penger til å ivareta et nytt vikingskip.
– Vi sliter med tungt med å få staten til å finansiere de vikingskipene vi allerede har gravd frem. Pr. i dag finnes det ingen forpliktende plan fra Regjeringens side for å ivareta denne kulturarven. Da synes vi det er viktig å prioritere dette først før vi begynner å grav opp et nytt, sier Glørstad.
I april 2016 ble det kjent at danske AART Architects hadde vunnet den internasjonale arkitektkonkurransen om et nytt vikingtidsmuseum på Bygdøy. Enn så lenge har det ikke kommet penger fra Regjeringen til et nytt museum.
