Vellykket historiefortelling fra Timbuktu

Timbuktu holder på den høye standarden og leverer en kraftpakke.

Timbuktu

För livet til döden

Karakter: 5

Uten beats, men omringet av myke strykere erklærer Timbuktu på førstesporet «Amino» at svensk hip hop er tilbake, og akkurat som den svenske rasismen «har den funnits hela tiden fast vi inte har synts».

Så eskalerer det, og sounden skaper nesten assosiasjoner til tidligere Kanye West-produksjoner.

At Jason Diakitè lar popen vike helt og holdent for hip hop, og en noe mer overdimensjonert sound enn tidligere, er et vellykket grep.

Her viser han hvilken posisjon han er i stand til å ta innenfor denne sjangeren.

Også poesien holdes intakt.

Med seg på laget har Timbuktu blant annet sin svenske kollega Jens Chords Resch-Thomason, som sørger for en imponerende bunnsolid produksjon.

Albumet tikker nesten inn på en time, med dynamisk låtmateriale som Timbuktu leverer med den sedvanlige personlige lyriske kraften man har begynt å bli vant til etter syv album.

Han rapper om underliggende sosiale problemer som gjennomsyrer det svenske samfunnet, møtet med seg selv og hvordan overvinne egne komplekser – og ikke minst hvordan «man ska fixa sina vingar och flyga».

Timbuktu er en troverdig historieforteller, og når gjesteartistene bidrar til et ytterligere løft er det duket for en fest av et album.

Ukens musikk: