Kultur

Kritisk for estetiske fag i skolen

Musikkundervisningen i mange norske skoler består i å se på YouTube, eller i beste fall synge singback. Noen skoler har ikke musikk i det hele tatt.

På Rustad skole i Oslo har de musikkrom og bra med utstyr, i motsetning til mange andre skoler. Syvendeklassene er delt opp i mindre grupper denne timen og det er læreren Ingvild Plaum (bak til venstre) fornøyd med.
  • Kaja Korsvold
    Journalist

Etter at skolereformen Kunnskapsløftet trådte i kraft i 2006 er det mindre fokus på de estetiske fag i skolen. Nå er det Pisa-tester der matematikk, engelsk og leseferdigheter som teller, ifølge blant annet organisasjonen Musikk i skolen.

Samtidig publiseres det jevnlig forskningsartikler som viser positiv sammenheng mellom Pisa-resultatene og arbeid med de kreative fagene.

Under halvparten har utdanning

En studie blant lærere i musikk, kunst og håndverk fra 2007, viser at mindre enn halvparten av lærerne som underviser på første til fjerde trinn har utdanning i fagene. Det samme gjelder svært mange ungdomsskolelærere.

På barnetrinnet kreves det ikke kompetanse i kunstneriske fag. Selv om det kreves kompetanse på senere trinn, har mellom 28–43 prosent ingen utdannelse i faget.

Mangler kvalifiserte lærere

«Svært bekymringsfull». Slik starter en utredning fra en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet sin konklusjon av hvordan det står til med utdanning av lærere i estetiske fag.

— Det største problemet er mangel på kvalifiserte lærere, sier Signe Kalsnes, som satt i denne arbeidsgruppen og som leder Samarbeidsforum for estetiske fag.

- Hvorfor har ikke lærerne kompetanse?

— Det skyldes flere forhold. Dels har estetiske fag lav status og mange skoler satser derfor ikke på å ansette faglærere med god kompetanse. Videre er fagtilbudet sterkt redusert i lærerutdanningene, og mange høyskoler tilbyr ikke lenger musikk eller kunst og håndverk.

- Målene kan ikke nås

Førstelektor i musikk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Geir Salvesen, mener situasjonen er prekær.

— Vi bryter opplæringsloven hver dag. Lærerne skal gjennomføre undervisning i samsvar med læreplanverket der vi har kompetansemål. Disse målene kan vanskelig nås når lærerne ikke har utdanning i faget, sier Salvesen.

Dans skal også egentlig være en del av musikkundervisningen. Ikke alle er så heldige som elevene på Rustad skole i Oslo som har både musikkrom, ustyr og utdannet musikklærer.

Fortvilte lærere ringerI sin jobb som leder av Musikk i Skolen får Ulrika Bergroth-Plur ofte telefoner fra fortvilede musikklærere som ikke har trygghet og kompetanse i jobben.

— Selvsagt finnes det mange skoler med kvalifiserte musikklærere som oppfyller læreplanen godt. For svært mange ender et imidlertid ofte med at de ser på film, setter på YouTube eller i beste fall synger til singback. Noen skoler har ikke musikk på timeplanen i det hele tatt, sier Bergroth-Plur.

— Å selv skape musikk gjennom spill, sang og komposisjon er helt sentralt i musikkfaget. Dette er vanskelig å oppfylle med for store elevgrupper, uten utstyr og – i mange skoler – uten musikkrom.

- Faget i seg selv har verdi

Selv om det finnes mange forskningsindikasjoner som viser at elever som får brukt sine evner i forming, tegning, musikk dans og drama, ofte blir bedre i alle fag, har ikke Norge valgt å styrke disse fagene.

- Jeg er urolig for hva slags mennesker vi skaper. Vi må gjenopprette forståelsen for at de estetiske fagene har en særdeles viktig funksjon på skolen, at de ikke bare er et supplerende tiltak.

Finland øker

Ulrika Bergroth-Plur, som selv kommer fra Finland, sier at de der, i læreplanen som skal gjelde fra 2016, øker musikkundervisningen ytterligere.

- Finnene vil ha flere timer i musikk, ikke bare for at kunsten har en verdi i seg selv. De sier at estetiske fag også har en innvirkning på skolemiljøet. De som ikke er så flinke i andre fag, kan ha en styrke der. Vi ser at de skolene som klarer å gjennomføre kunstneriske prosjekter også gjør det godt faglig.

Vil lære barna å bli skapende mennesker

— Musikk bør integreres i de mer teoretiske fagene, for eksempel norsk, sier Ingvild Plaum. Hun er musikklærer på Rustad skole i Oslo.

— Vi opplever at musikkfaget nedprioriteres. Vår agenda er å få styrket statusen. Vi skal lære barna til å bli skapende mennesker, sier Plaum.

- Ligger ikke mye dårligere an

Statssekretær Birgitte Jordah (H)l i Kunnskapsdepartementet syns ikke de estetiske fagene faller spesielt dårlig ut.

— De estetiske fagene ligger ikke mye dårligere an enn for eksempel matematikk, sier Jordahl.

Departementet avventer nå at ekspertgruppen for kunst og kultur i skolen skal kartlegge de estetiske fagenes plass i skolen i april. Resultatet av ekspertutvalgets arbeid skal etter planen legger frem i april.

- Vet departementet noe om kvaliteten i de estetiske fagene, for eksempel om elevene får utøve musikk, dans, forming drama selv, eller er tilskuere?

— Det er et lokalt ansvar å tilrettelegge undervisningen. Skolene har selv ansvaret for å nå kompetansemålene i læreplanen.

Ser politikerne kunstfagene som viktige for kunnskapsinnholdet i skolen?

— Kulturell og sosial kompetanse skal være et prinsipp for hele opplæringen. Kunst og kulturfagene er absolutt viktige i norsk skole, og vi har derfor en klar prioritering både i læreplanverkets fagdel og i generell del.