Kultur

Prince: HITNRUN Phase One - hardkokt og oppdatert funklek fra en veteran

Et dynamisk og jevnt over imponerende slipp fra poplegenden Prince.

  • Eivind A. Westad Stuen

Vår vurdering:

5 av 6

Prince følger tydeligvis med på hva som rører seg i dagens musikklandskap, og drar det inn i musikken sin uten at det virker for påtatt, mener vår anmelder. Foto: Picasa

Hver gang Prince slipper et nytt album, koker musikkverden over av meninger om hva den myteomspunne artisten har skapt. Dette er fyrens fireogtredevte album, og selv om han nærmer seg 60 år viser han ingen tegn på å roe ned produksjonen.

Eksklusiv strømming

HITNRUN blir sluppet eksklusivt på strømmetjenesten Tidal mandag ettermiddag, et grep ikke ulikt hva Dr. Dre nylig gjorde med sitt Apple Music-kurerte comeback. Men fortvil ikke, utgivelsen kommer i fysisk format om en uke.

Dette er forøvrig ikke første gangen Prince bruker alternative lanseringsmetoder; LOtUSFLOW3R fra 2009 ble hovedsakelig solgt hos den amerikanske klesskjeden Target. Men la oss se bort fra markedsorienterte salgsstunt, og fokusere på den faktiske musikken.

En imponerende produksjon

Skiven starter med en sterk kvartett som nærmest oser av svett dansegulv. Introen «Million $ show» viser tidlig den imponerende, tredimensjonale produksjonen albumet er pakket inn i. Judith Hills vokal leder an, med et funky arrangement rullende i bakgrunnen. Den inneholder mange elementer, og veksler mellom nedstrippede rytmer og storbandtakter, med ymse lydeffekter og korte innslag bakt inn. Låten glir naturlig over i dubstepflørten «Shut this down», hvor Prince gjør en regress til ung, viril mann, omgitt av slapbass og harde, anmassende synthlinjer. En klar gulvfyll er.

Her får du flere musikkgodbiter:

Les også

Ukens beste låter

Omgir seg med sterke kvinner

Dubsteptaktene fortsetter i «Ain't about to stop». Vrikkende, elektroniske linjer, mikset sammen med akustiske instrumenter, og en aldri så liten gitarsolo. Gjestevokalist Rita Ora drar opp tempoet på refrenget. Masse «attitude», med et treffende bakteppe av tunge trommeslag. «Like a mack» fortsetter trenden med sterke, kvinnelige gjestevokalister, denne gangen med den relativt ukjente duoen Curly Fryz. De gjør en flott jobb mot den slentrende komposisjonen, som blant annet inneholder blåsere, spartanske elektrotrommer og nittitallsnostalgiske synthtoner. Og ikke minst et stilig, minimalistisk refreng hvor Prince virkelig gir jernet.

Slik låt det da Prince spilte i Oslo sist:

Les også

Ingen over, ingen ved siden

Lyder umiskjennelig som Prince

Prince viser igjen hvor lett han kan fornye seg og inkludere nye elementer i musikken, uten å miste kjernen av det som gjorde ham stor for snart førti år siden. For tross den eklektiske sjangerblandingen lyder det alltid umiskjennelig Prince. Vel, det er kanskje akkurat den sømløse blandingen av forskjellige stiluttrykk som er hans største kjennetegn.

Her kan du høre smakebiter av albumet:

En alternativ sjekkereplikk

Stemmen hans holder seg bra, med det karakteristisk brede spennet godt intakt. Når han leverer småklamme linjer som «Sex with me ain't enough/ that's why we gotta do it metaphysically», høres det ut som den rene poesi, akkurat innenfor det ikke å være en ren selvparodi. (Linjen fungerer kanskje som en litt alternativ sjekkereplikk neste gang du vader gjennom en mørk nattklubb? Jeg utfordrer deg.)

Slik reddet norske popikoner en 30 år gammel skatt:

Les også

a-ha: The rescue operation

Mister litt futt på slutten

Den andre halvdelen av platen mister noe av futten. Materialet er fremdeles godt, men virker til tider som noe Prince kan lage i søvne. Den sløye electrofunken i korte «X's face» er absolutt fengende, men lyder ikke spesielt inspirert. Singelen «Hardrocklover» på den annen side, har sine øyeblikk, med ellevilt gitarspill satt opp mot melankolsk pianoballaderi. Avsluttende «June» roer ned, med svevende keyboard og en avmålt, ettertenksom vokalprestasjon. En fin avrunding av et alt i alt godt album.

Følger med på hva som skjer

For selv om ikke alt her holder samme kvalitet, er de gode låtene virkelig gode, og de mindre gode fremdeles fengende. Prince følger tydeligvis med på hva som rører seg i dagens musikklandskap, og drar det inn i musikken sin uten at det virker for påtatt. Han er fremdeles en vital musiker åpen for nyvinninger, noe som skiller ham fra brorparten av sine samtidige.

Albumet er tilgjengelig på Tidal fra 7. september. Slippes i fysisk format 14. september.

a-ha slapp nytt album forrige uke. Her kan du lese den anmeldelsen:

Les også

Behagelig lytteropplevelse, men tekstene er preget av klisjeer

Trenger du tips til nye TV-serier? Disse må du få med deg:

  1. Les også

    Millennium 4: Heltene er trette i den nye Millennium-boken

  2. Les også

    Miley Cyrus' verdige hyllest til døde kjæledyr

Les mer om

  1. Anmeldelse
  2. Musikk
  3. Musikkanmeldelse
  4. Prince

Relevante artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    Album fra Alan Walker: Fint, men i overkant «safe»

  2. KULTUR
    Publisert:

    Gitarrocken lever med Death By Unga Bunga

  3. KULTUR
    Publisert:

    Hanne Kolstø: Sterk på egne veier

  4. KULTUR
    Publisert:

    Label spiller poprock av den gode, gamle sorten

  5. KULTUR
    Publisert:

    12 plater fra i år som du bør lytte til i sommer

  6. KULTUR
    Publisert:

    Nytt album fra I Was A King: Fremdeles konge