Anmeldelse av «Den 25. timen»: Timen utenfor tiden

Intenst og sjeleborende teater med unge Iver Innset hudløst til stede i en svær tekst.

En ung gutt (Iver Innset), alvorlig mentalt forstyrret, sitter i lukket avdeling etter å ha drept to mennesker og plassert dem i en snøhaug med armene rundt hverandre, drept en katt, stukket en saks i en medpasient og gjentagende ganger forsøkt å ta sitt eget liv.

Sett utenfra er denne kjeden av vold meningsløs. For gutten, som har møtt Gud i katten og oppfatter bestefarens hus som himmelen, samler alt seg og faller på plass. Det er helt unaturlig at fremmede skal leve i bestefarens hus. Gutten lever i en annen virkelighet, helt klar for ham selv og uforståelig for apparatet rundt ham.