Kultur

Filmanmeldelse: «Operasjon Nordpolen» er helt gjennomsnittlig

En ond hvalross ødelegger for muligheten til å formidle noe av verdi om klimakrisen.

  • Kjetil Lismoen
    Kjetil Lismoen
    Filmanmelder

Vår vurdering:

3 av 6
Nyhetsbrev Vil du ha film- og serietips rett i innboksen?

Det mest forfriskende med denne animasjonsfilmen for hele familien er at den ikke bedriver dobbeltkommunikasjon. Her er ingen populærkulturelle referanser som ekstra bonus for de voksne.

Underlig nok bruker filmskaperne stemmeskuespillere ingen under 30 har hørt om, fra John Cleese til Michael Madsen og Alec Baldwin. Men det slipper vi å tenke på. De norske stemmene er som vanlig helt greie. Og det er kanskje hovedutfordringen til filmer som denne. Den er så gjennomsnittlig på så mange måter at den ikke stikker seg ut. Når den slippes i julen samtidig med Pixar/Disneys mesterlige Sjel, kan det fort bli et problem.

Settingen er det mest uvanlige: Filmen utspiller seg i arktiske strøk og har en fjellrev i hovedrollen. Det eneste filmen forteller oss om denne arten, er at forfedrene var så utrygge at de trengte hvit pels for å kunne gjemme seg i isødet. Men det var i gamle dager, erklærer Svippen (som reven heter), selv om fjellreven fortsatt er utrydningstruet i Norge.

James Bond-skurk

Fjellreven Svippen forsøker å imponere en annen rev og ender opp med å avdekke en konspirasjon.
Eksentrisk hvalross med lumske planer.

Svippen jobber på det lokale postkontoret og drømmer om å bli en av postverkets sledehunder. Disse hundene er lokalsamfunnets stjerner. De bringer posten frem til de mest ugjestmilde områder.

En dag tjuvlåner Svippen en gammel slede for å vise at han duger. Han vil også imponere en venninne, en annen rev, med å levere hennes pakke langt ute i isødet. Det viser seg at mottageren av denne pakken er en eksentrisk hvalross med lumske planer om verdensherredømme.

Han er en fargerik superskurk som kunne utfordret James Bond, isteden må han ta til takke med en fjellrev han anser som lett match. Otto von Hvalross har planer om å utvinne en farlig gass som kan få hele Arktis til å smelte. Han omgir seg med en armada av lundefugler med forkjærlighet for spisse tyske krigshjelmer.

Sammenrasket

Svippen må lære å akseptere seg selv.

Om historien virker sammenrasket fra en lang rekke andre filmer for barn, er også animasjonsuttrykket ganske pregløst. Bortsett fra Otto og lundefuglene er dyrene velmenende og snille. Her finnes ingen rovdyr. Filmens mest harmløse skapning er en isbjørn.

Enkelte av figurene har likevel antydning til skarpe kanter. Som elgen Magda. To konspirasjonsfikserte otere frisker også opp rollegalleriet en stund, men blir i likhet med elgen plagsomme med sine maniske gjentagelser.

La det ikke være noen tvil: Svippen redder dagen. Rettferdigheten og middelmådigheten seirer. Budskapet er ikke at global oppvarming truer planeten vår, men at Svippen må lære å akseptere seg selv. Ikke som fjellrev, men enkeltindivid.

Les mer om

  1. Filmanmeldelse
  2. Film
  3. Animasjonsfilm