Kultur

«Turning red» er søt, men mangler brodd

En ny film fra Pixar kommer med høye forventninger. Denne skiller seg ut, men holder ikke helt til mål.

Når Mei Lee får sterke følelser, noe som skjer ganske ofte, forvandles hun til en fluffy rød panda.
  • May Synnøve Rogne
    May Synnøve Rogne
    Film- og TV-anmelder
Nyhetsbrev Vil du ha film- og serietips rett i innboksen?

Da jeg skrev om den siste Pixar-filmen «Luca», spurte jeg om selskapet hadde mistet sin sjel.

Noe av den eggende kreativiteten er i alle fall borte i deres nye film «Turning red», eller «Rød» som den heter på norsk. Det betyr ikke at den er dårlig, men den mangler den magiske ingrediensen.

Kanskje er hovedproblemet at vi anmeldere får skyhøye forventninger når vi ser Pixar-logoen lyse mot oss. Vi snakker toss alt om et selskap som har gitt oss klassikere som «Toy Story», «Finding Nemo», «The Incredibles» og «Soul».

Med «Turning red» tar selskapet nok et trygt skritt inn i moderskipet Disney. Mye av brodden er borte, det samme er humoren som kan snakke like godt til voksne som til barn.

Mei Lee er en heltinne mange kan kjenne seg igjen i.

Opprørsk tenåring

«Turning red» er ikke dårlig. Den har mye som taler til sin fordel. Den er en flott fortelling om en ung jentes opprør.

Et av elementene er skildringen av å vokse opp i spagaten mellom to kulturer. Mei Lee (Rosalie Chiang) dras mellom å være en typisk opprørsk tenåring og å passe inn i de høye forventningene til moren Ming (Sandra Oh). Det er nok et tema mange kan kjenne seg igjen i.

Aller helst vil Mei Lee bare henge med venner og dra på konsert med guttebandet 4*Town, som synger Billie Eilish-sangen «Nobody Like U». Tenåringsfasen kan være full av traumer. For vår heltinne blir det ekstra ille. Når hun hisser seg opp, blir hun nemlig til en stor, rød panda.

Les også

Filmanmeldelse: «Sjel» er Pixar på sitt beste

Mei Lees strenge mamma får anfall når hun oppdager datterens tegninger.

Hyllest av nerden

Historien er søt og morsom, men en smule forutsigbar. Det som løfter filmen, er Mei Lee. Hun føyer seg inn en trend som vektlegger tøffe anti-prinsesser. Det er en trend ikke engang Disney-konsernets kan stå imot. Heldigvis. Borte er tafatte og passive prinsesser. Inn kommer Raya, Moana, Elsa og Mulan. Og nå Mei Lee – selv om hun ikke er en prinsesse da.

Mei Lee er en ordentlig nerd. Hun får A+ på hjemmeleksene, jobber i familiens tempel og sikler på guttene i skjul. Men bak den pliktoppfyllende fasaden er hun en ekte opprører. Det er godt å se en figur som ikke er animert som et smellvakkert sexsymbol. Mei Lee er akkurat som de fleste tenåringer. Ganske normal.

Debutantregissør Domee Shi gjør en god jobb med å gjøre Mei Lees panda-traumer levende. De kan jo ses på som et bilde på så mangt, som for eksempel den fortsatt tabubelagte menstruasjonen. Men først og fremst er den et bilde på retten til å være seg selv, selv om det ikke er helt A4. Det er kjernen i filmens oppløftende moral.

Les også

Pixar-regissør baserer ny film på personlig historie

Ikke alltid like greit å være panda.

Morsom animasjon

Det filmen mangler i original historiefortelling, tar den igjen i form av å være et lite, visuelt fyrverkeri. Tindrende stjerneøyne, morsom animasjon og røff klipping er med på å gi filmen friskt og ungdommelig tempo.

Til tross for min lille skuffelse over filmen, kommer ikke nødvendigvis den reaksjonen til å være den samme for filmens målgruppe. Jeg tror «Turning red» kommer til å gå rett hjem blant unge jenter.

Vår vurdering:

Vår vurdering:

4 av 6

Les mer om

  1. Filmanmeldelse
  2. Film
  3. Disney+
  4. Pixar