Etter en overraskelsesopptreden på MTV Video Music Awards på søndag, hvor hun også var konferansier, bråslapp Miley Cyrus sitt nye album. Og inspirert av The Flaming Lips tendens til å slippe album på utradisjonelle måter, bestemte Miley seg for å strømme albumet gratis via Soundcloud.
To vidt forskjellige albumer
Mottagelsen har vært lunken hos mange, og sammenlignet med Bangerz kan Miley Cyrus & Her Dead Petz fremstå som kaotisk. Men så er også de to albumene nærmest umulig å sidestille. Der Bangerz var popstjernen Mileys måte å vise at hun har vokst ut av barnestjernerollen, er Dead Petz plassert langt ute i et psykedelisk popunivers, med Wayne Coyne som klar ledestjerne, godt hjulpet av resten av The Flaming Lips, og et par låter produsert av Mike WiLL Made-It og Oren Yoel.
Synger om sin døde hund
Miley har mange kjæledyr, og Dead Petz er dedikert til dyrene hun har hatt som har meldt sin avgang. På «Pablow the Blowfish» synger en etterhvert gråtende Miley om sin avdøde kulefisk, og det er tydelig at hun føler en beundringsverdig sterk kjærlighet til alle dyrene sine; «How can I love someone I never touched? You lived under the water, but I loved you so much».
En av de beste og mest The Flaming Lips-influerte låtene, «The Floyd Song», handler om Mileys avdøde hund Floyd, hvis energi hun, ifølge et intervju, mener har tatt bolig i Wayne Coyne etter en behandling hos en kinesisk healer.
Hør hele albumet her: Miley Cyrus & her dead petz
Typen som snakker babyspråk
Et annet høydepunkt er «Karen Don’t Be Sad», som høres ut som en godt produsert Flaming Lips-låt med Miley på vokal. Om Wayne Coyne gjør seg mer flid med produksjonen her enn på egne prosjekter, eller om det er Mileys eget verk vites ikke.
Miley har dog ikke bare kjærlighet for kjæledyrene sine, hun har også relasjoner til mennesker. På «BB Talk» legger hun ut om typen som ikke greier å slutte å snakke babyspråk, og hvordan det er forvirrende å bli så irritert over noen som man samtidig liker veldig godt. Flere av låtene er seksuelt eksplisitte, blant annet «Bang Me Box», om pike på pike-sex, og «Milky Milky Milk».
Ikke kontrollert som Beyoncé
På «Slab Of Butter (Scorpion)» er produksjonen til Mike Will harmonisk flettet sammen med The Flaming Lips. Miley erklærer at «Self control is not something I’m working on», og nettopp det er noe av det som er så befriende med henne. Istedenfor å fremstå som en artist med total militæraktig selvkontroll à la Beyoncé, ser vi Miley utvikle seg og prøve seg frem rett foran øynene på oss, uten å la seg sjenere av publikum.
Hør ukens spilleliste:
Kjemper for transpersoners rettigheter
Selv om hun ikke fremfører sin kunstneriske «IDGAF» med den strømlinjeformede arrogansen som er så lett å like hos for eksempel Rihanna, har Miley et viktig budskap. Hun kjemper for friheten til å være stygg og annerledes, og det å ikke passe inn i noen kategori. Hun anser seg som «gender fluid» og arbeider for rettighetene til homofile, transpersoner og hjemløs ungdom.
Krever en tålmodig lytter
Det er mye gull å hente bak alt glitteret på Miley Cyrus & Her Dead Petz , om man har tålmodighet til å holde ut i de nitti minuttene det tar å høre seg gjennom hele verket, og det kan vurderes med forskjellige innfallsvinkler. Velger man å se på det som eks-barnestjerne Miley Cyrus som fortsetter å vise at hun ikke er en Disney-artist, og er på vei ut i en Britney Spears-aktig psykose, kan hele albumet føles noe anstrengt. Som psykedelisk kaleidoskoppop derimot, er dette en veldig bra plate, der Wayne Coyne og The Flaming Lips har gjort seg mer flid enn de har på sine seneste utgivelser.
For at Miley Cyrus & Her Dead Petz skal gi mening, bør man forsøke å slappe av og lytte med den samme innstillingen Miley selv synes å ha til det å lage musikk. Senk skuldrene, dropp alle forutinntatte holdninger, og bare hør.
Les flere av ukens anmeldelser her:
Trenger du tips til nye TV-serier?