Kultur

- Verden blir rikere når vi gjør plass til mennesker med Downs syndrom

STOCKHOLM (Aftenposten): Noen mennesker finner aldri sin plass i kunsten eller mediene. Fotografiska Museet i Stockholm ville gjøre noe med akkurat det.

Barbie, Malin 25 år.Alle foto: Emma Svensson Foto: Emma Svensson, Stockholm.

  • Heidi Borud
    Heidi Borud
    Kulturjournalist

Mennesker med Downs syndrom lever midt iblant oss, men de er sjelden synlige innenfor kunsten eller i mediene. Men også de lever med sine drømmer og har behov for anerkjennelse og kjærlighet.

I utstillingen Ikoner.En utställning om att få finnas møter vi 21 mennesker med Downs syndrom i uvante roller. De går inn i sine fantasiroller og gestalter sine drømmer – her er ballettdanseren, statsministeren, mammaen, dronningen, supermannen, divaen, skuespilleren og mange flere.

Prima ballerina, Ida 25 år

Bruden, Jenny 26 år Foto: Emma Svensson

En annerledes fotoutstilling

Statsministeren, Rebecca 36 år Foto: Emma Svensson

Den prisbelønnede svenske fotografen Emma Svensson ble spurt av Fotografiska om å lage utstillingen, og det er blitt noen bevegende bilder og en liten film.

— Det hele begynte for et år siden, da jeg ble spurt om å fotografere denne utstillingen i samarbeid med teatergruppen. Min rolle var å tenke kreativt rundt hvordan dette kunne bli en annerledes fotoutstilling, sier hun på telefon – på vei til New York.

— Jeg møtte mennesker med sterk utstråling og med drømmer som alle oss andre. Hvem vil ikke være et ikon? Hvem har ikke drømt om å være en annen, spør hun.

Moren, Anne Kristina, 55 år Foto: Emma Svensson

For Emma Svensson ble det viktig å løfte frem en gruppe som man sjelden ser innenfor kunstlivet eller medieverden.

— 95 prosent av alle som får påvist at de bærer på et barn med Downs syndrom fjerner det, hva sier det om samfunnet?

— Det er et spørsmål som er for stort for meg. Jeg er fotograf og opptatt av å synliggjøre dem i samfunnet. Verden blir rikere når vi gjør plass til mennesker med Downs syndrom, sier Emma Svensson.

— De har alltid levd blant oss, men vi ser dem sjelden, hvis vi ikke har dem i familien. Jeg synes det er viktig å synliggjøre mennesker med ulike utviklingsavvik, sier hun.

Superman, Filip, 17 år Foto: Emma Svensson

Begynte med teatergruppen

Utstillingen begynte egentlig med arbeidet i teatergruppen Glada Hudik teatern som var på sommertur til Portugal i fjor. Deltagerne ble kostymert og sminket til fotografering på stranden, og da de fikk se seg selv og kjenne seg fine og vakre, så oppsto det rent magiske øyeblikk. — Vi ble sikre på at dette måtte vi gjøre noe mer ut av. Vi ville la dem ta plass i et forum der de ikke bruker å være, sier scenografene Helena Andersson og Linda Sandberg.

- En inkluderende plass

Gründeren og lederen Per Broman ved Fotografiska Museet er glad for initiativet fra teatergruppen.

— Prosjektet passer godt inn i vårt verdigrunnlag. Vi ønsker å være en inkluderende plass. Vi elsker mangfold, vil bidra til demokrati og likeverd i samfunnet, sier Broman.

- Hva slags reaksjoner får dere fra publikum?

— Reaksjonene er svært sterke og positive. Vi har fått flere brev av foreldre til barn med Downs syndrom som uttrykker sin glede over å kunne besøke utstillingen og gjerne sammen med barnet og deres søsken. Vi ser at besøkende blir sterkt berørt og det er en utstilling som inspirerer til viktige samtaler, sier Broman.

Han fremhever fotografen Emma Svensson.

— Vi anser henne for å være en av de fremste fotografer i Sverige. Blant annet har hun en helt spesiell evne til å få mennesker til å agere og slappe av foran kamera, noe hun viser tydelig her, sier Per Broman.

Divaen, Niklas 38 år

— Annerledesheter en ressurs

— Et godt sosialt nettverk er viktig når man får et barn med Downs syndrom, sier psykolog Marie Haavik, som er aktuell med boken En som er god. Å få et barn med Downs syndrom (Pax forlag)

Hun kjenner til utstillingen i Stockholm og har sett bildene.

— Utstillingen gjør det som god kunst alltid gjør. Den rister litt i forestillingene våre og bidrar til at vi ser verden med nye øyne. Jeg liker at utstillingen spiller på drømmer og kjente roller. Man glemmer ofte at mennesker med Downs syndrom også har sine drømmer på samme måte som andre.

— Vi må slippe dem mer til i offentligheten og fremme aktivitet. Veldig mange med Downs syndrom går rett over i uføretrygd etter videregående skole. Det er så viktig å tenke på livet etter det, på utdannelse og jobbmuligheter. Det tar jo også denne utstillingen opp, det liker jeg veldig godt, sier Haavik.

Hun er opptatt av at annerledesheter en ressurs.- Ikke bare for hver enkelt, men forsamfunnet som helhet, sier Haavik, som er psykolog ved Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordforbyggelse i Oslo. Hun er gift, mor til Margrethe og til Einar med Downs syndrom.

— Når et barn med Downs syndrom blir født,kan det oppstå mange reaksjoner: sorg, sjokk,sinne, glede. Men de fleste av oss vet liteom dette syndromet. Hva kjennetegnerbarnets utvikling franyfødtstadiet til den sosialehverdagen i barnehage ogskole? Hvor trenger foreldreog søsken for å få et godtsamspill med barnet? Spør hun og svarer med bakgrunn i egne erfaringer.

— Nettverk er viktig. Det gjelder både fagfolk, familie og venner, sier Marie Haavik.

  • Opptatt av kunst og mennesker? Les mer her:

Les også

  1. Alt handler om relasjoner

  2. - Som pårørende var jeg totalt usynlig. Ingen spurte hvordan det gikk med meg og barna.

  3. Den skulpturelle kvinnekroppen

  4. Norske gallerister satser sterkere i Berlin

Les mer om

  1. Kunst