Vil stoppe rivingen av Y-blokken
Kampen om å bevare Y-blokken er ikke over. Nå krever familien til arkitekt Erling Viksjø at avgjørelsen reverseres. De mener opphavsmannen er blitt ignorert.
I mai i år bestemte Regjeringen at Høyblokken i Regjeringskvartalet skal bevares. Samtidig ble det klart at både S-blokken og Y-blokken skal rives.
Dette har falt familien til Erling Viksjø tungt for brystet. Arkitekt Viksjø var mannen som både planla og fikk oppført Y-blokken og Høyblokken. Viksjø var også en sentral pådriver for å få Picasso til å tegne utsmykningene til Y-blokken.
Nå ber familien Regjeringen om å endre sin beslutning.
— Vi mener at Erling Viksjø er blitt ignorert som opphavsmann i prosessen frem mot rivningsvedtaket. Viksjøfamilien har ikke under noen del av denne prosessen blitt involvert eller informert, og vi oppfatter prosessen som lukket og lite inkluderende, sier Mari Viksjø Grøstad, barnebarn av avdøde Erling Viksjø.
Nasjonal kulturarv
Familien mener Y-blokken er en viktig representant for samtidens arkitektur, kunst og kulturhistorie, og at bygget har en arkitektonisk og kunstnerisk betydning av nasjonal verdi.
— Erling Viksjø bidro også selv med kunstnerisk utsmykning av bygget og hadde et særegent kunstnerisk uttrykk. Det var også han som sammen med ingeniør Sverre Jystad utviklet det nyskapende og unike materialet naturbetong som gjorde det mulig med de fasadeutsmykningene som finnes på både Y-blokken og høyblokken, sier Espen Viksjø.
Familien er kritisk til at de aldri ble kontaktet av hverken kommunal- og moderniseringsdepartementet eller Statsbygg underveis i prosessen.
Tynt grunnlag
— Regjeringen tok kontakt med Picasso sine arvinger, dog etter deres mening altfor sent, men det er blitt garantert for bevaring av hans verk ved å skjære det løs fra bygget. Dette er vi kritiske til. Y-blokken er et så unikt arkitektonisk bygg at det er et definisjonsspørsmål om dette må sees på som ett kunstverk i sin helhet, sier Nina Viksjø.
Familien mener også beslutningen er fattet på et altfor tynt grunnlag.
— Hvordan kan Regjeringen, uten å ha utredet dette nærmere, være helt sikre på at det ikke finnes muligheter for å forene gammelt og nytt på en god måte. Derfor ønsker vi at Y-blokken tas inn i den videre planprosessen. I parallelloppdraget må arkitektene gis mulighet til å komme med forslag der Y-blokken blir stående, og eventuelt kan utgjøre en integrert del av noe nytt, sier familien.
LES OGSÅ:
Disse skal forme det nye regjeringskvartalet
Snur ikke
Fra kommunal— og moderniseringsdepartementet kommer det ingen signaler om at vedtaket vil bli omgjort.
— Det er ikke aktuelt å ta en ny runde på dette. Saken er godt utredet i flere omganger. Her står verneverdi mot andre viktige hensyn. Dette er blant annet hensynet til samlokalisering av departementene, sikkerhet for ansatte, samfunnsøkonomi og muligheten for å holde viktige ferdselsårer som Akersgata og Ring 1 åpne. Det vil derfor være feil å invitere fagmiljø til å levere byromsforslag til et alternativ som ikke er reelt, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
-Ikke naturlig med kontakt
Statsråden viser til at både fredningsforslaget fra 2011 og Riksantikvarens rapport fra oktober 2013 er en del av beslutningsgrunnlaget til regjeringen.
Hva kontakten med Viksjø-familien angår, svarer statsråden følgende;
— Det er ikke naturlig å involvere arvingene etter arkitekten i denne type beslutning. Det ryddige er å skaffe seg et solid beslutningsgrunnlag fra ekspertise. Det har vi gjort, og på det grunnlaget har vi truffet en beslutning, sier Sanner.
Hos Statsbygg, som leder arbeidet med parallelloppdraget, jobber de som før.
LES OGSÅ:
Her kommer Norges største universitetsbygg
Er lojale
— Vi forholder oss lojale til den beslutningen som er tatt, og det er derfor ikke til opp til oss å ha noen synspunkter på dette, sier kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg.
Fortidsminneforeningen har nå sendt et brev til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. De mener at mulighetene for å utvikle Regjeringskvartalet uten å rive Y-blokken er for dårlig undersøkt.
— En så dramatisk beslutning så tidlig i prosessen gir svært uheldige signaler, både nasjonalt og internasjonalt. Vi mener det naturlige ville vært å holde muligheten for bevaring av Y-blokken åpen videre i prosessen, for å få en god faglig og demokratisk diskusjon rundt dette spørsmålet. Argumentene som er fremmet for riving, enten det gjelder byplan, miljøvern eller sikkerhet, er såpass diskutable at dette spørsmålet bør være en del av prosessen videre, heter det i brevet.
De mener det er uheldig at rivingen av Y-blokken er lagt inn som et premiss lenge før den statlige reguleringsplanen kommer til offentlig ettersyn.
En fin mulighet
— Vi har argumentert for å bevare begge byggene hele tiden. Når vi ser at parallelloppdraget for hele Regjeringskvartalet nå er under utforming, synes vi det er en fin mulighet til å si ifra om at bevaring av Y-blokken også bør bli tatt med i vurderingen, sier generalsekretær Ola Fjeldheim i Fortidsminneforeningen.
De mener Y-blokken har en høy arkitektonisk og kunstnerisk verdi, både nasjonalt og for Oslo.
Fortidsminneforeningen har vært i kontakt med samtlige 24 team som har meldt sin interesse for å delta i Statsbyggs parallelloppdrag om nytt regjeringskvartal. Flertallet av disse stiller seg, ifølge brevet, positive til at bevaringsalternativet innlemmes i programmet.
Også Riksantikvaren er imot riving. Samtidig har flere arkitektkontorer sagt at de ikke ønsker å delta i konkurransen, nettopp på grunn av rivingsvedtaket.
Uklart grunnlag
— Vi mener at forutsetningene for å gjøre en god jobb ikke er til stede, fordi man på et uklart grunnlag har valgt å fjerne Y-blokken. Vi har vanskelig for å forstå hva som er det viktigste argumentet for at bygget skal rives. Derfor forventer vi at statsråden nå forklarer grunnlaget for avgjørelsen, sier arkitekt Jørn Skajaa hos Eriksen Skajaa arkitekter.
Og så lenge Y- blokken fortsatt står der, mener arkitektene det ikke er for sent å omgjøre vedtaket.
— Absolutt ikke, kampen har så vidt begynt. For en gangs skyld skal vi være glad for et voksen byråkrati, sier Johanne Borthne hos Superunion Architects AS.
Les også :
