Kultur

Marianne Borgen tapte slaget, men vant krigen

Når vi møter Marianne Borgen på Tøyen-senteret for intervju og fotografering, kommer en ung mann forbi, viser tommelen opp og roper i forbifarten: "Bra jobbet!".

Marianne Borgen har tilbrakt hele livet på Østkanten. Da hun gikk på Sofienberg skole og besøkte Munch-museet annenhver uke, ble det litt overdose Munch. Men da Borgen selv fikk barn, ble hun igjen fast gjest på museet. Foto: Trygve Indrelid

  • Kjersti Nipen
    Kjersti Nipen
    Journalist

— Hadde du bestilt ham til dette intervjuet, eller?

— Vet du, aldri i mitt liv har jeg fått så mange blomster og heiarop fra folk jeg ikke kjenner. Jeg er overveldet. Vi i SV er jo ikke vant til sånt. Dette er nok den mest politisk krevende saken jeg har vært med på, og en periode var jeg engstelig. Nå føler jeg stor lettelse over at avtalen ble så godt mottatt. Selv folk fra Oslo Ap tar kontakt! Jeg tror folk er så lettet over at det er satt strek nå, og over at det blir et nytt Munch-museum.

- Hvordan har disse årene vært?

— Vi har vært langt nede i gjørma, nesten drevet gjørmebryting, uten å finne flertall for nytt Munch-museum. Men jeg sa allerede i 2011, da SV var med på å stoppe Lambda i bystyret, at det lå et stort ansvar på partiene for å finne en bred løsning. Hvis dette ikke lyktes, måtte vi sette oss ned i et tårn i Rådhuset og bli der til det kom hvit røyk ut av pipen.

- Dette er tredje gang SV ombestemmer seg i saken. Er det noe å være stolte av?

— Denne saken har vart i mange år, flere har ombestemt seg. Vi kunne aldri sagt ja til Lambda, uten alt vi fikk igjen av tiltak på Tøyen og av politiske seire. Det endte med en totalpakke som er bra for byen, bra for Tøyen og bra for Munchs kunst.

- Tror du Ap-folk er misunnelige når de ser hvordan SVs snuoperasjon blir mottatt?

Les også

«Både Ap og Frp er spilt langt utover sidelinjen»

— Det skal jeg ikke spekulere i. Men Oslo Arbeiderparti må nå forstå at toget har gått. Det blir nytt Munch-museum i Bjørvika. At Ap plutselig går sammen med FrP og foreslår nye arkitektkonkurranser på Tøyen og Tullinløkka, for å sette Munch i spill på nytt, oppfatter jeg mest som en del av sorgprosessen i Ap. Jeg synes det er oppsiktsvekkende og ganske uklokt. - Kan SV ombestemme seg igjen?

— Vi står fjellstøtt på denne avtalen, saken er lagt død. Vi må få slutt på dette uverdige, politiske spillet rundt nytt Munch-museum. Det er slutt nå! Ferdig snakka!

- Du har sagt at saken er bredt forankret i partiet, men noen må vel ha blitt sinte?

— Det er klart noen er skuffet og lei seg, men jeg tror folk, også i SV, begynte å bli slitne av denne kranglingen. De forstår hvorfor dette var nødvendig, og ser at vi får mye tilbake. Politikk handler om å gi og ta. Jeg er glad og stolt over at vi har bidratt til å sette Munchs kunst fremfor politisk prestisje, og gleder meg til museet står klart.

- SV ble i sin tid lovet Ringeriksbanen i en tilsvarende byttehandel. Ser du faren for at SV har solgt seg for tomme løfter igjen?

— Nei. Vi skal passe på som smeder at denne avtalen blir fulgt opp aktivt. Det er derfor vi har vært så opptatt av at planen skal være tall- og tidfestet, så etterprøvbar som mulig. Den er ikke en ønskeliste.

- Det er ikke satt noen total prislapp. Gjør det avtalen mer utsatt?

— Denne avtalen er blitt til på kort tid, og vi har ikke finregnet på alt. Men punktene i pakken skal realiseres i fellesskap mellom partiene.

- Når Carl I. Hagen varsler at han bryter budsjettsamarbeidet, kan det hende dere må samarbeide med det borgerlige byrådet om langt mer enn Munch og Tøyen. Er SV klar for det?

— Det har aldri vært aktuelt å gå inn i et totalt budsjettsamarbeid med byrådet. Til det er våre utgangspunkt for forskjellige. Men når FrP nå melder seg ut, får vi i opposisjonen mulighet til å få gjennom mer av vår politikk, fra sak til sak. Carl I. Hagen er nok ganske frustrert og sint, men det kan vel være han kommer "inn i folden" igjen.

- Hvor vanlig er et slikt spillet vi nå har sett i kommunepolitikken i Oslo?

— Dette har vært veldig spesielt. Heldigvis, ellers hadde det blitt slitsomt å drive med politikk.

- Du er søster til dokumentarfilmskaper Erling Borgen. Hva var det egentlig dere fikk inn med morsmelken på Veitvet?

— Som gjorde oss så gærne, begge to, mener du? Ha ha. Nei da, ikke gærne, men sterkt engasjerte begge to, ja. Vi vokste ikke opp et partipolitisk engasjert hjem, men det var et engasjert hjem med mange diskusjoner. Dette var i etterkrigstiden, og mine foreldre var opptatt av vi skulle gripe de nye mulighetene vi fikk, med Lånekassen og mulighet til å studere. Samtidig så jeg mange på Veitvet som hadde store utfordringer, det var fattigdom i mitt nærmiljø. Det har preget meg. Broren min og jeg er kanskje litt i overkant engasjerte, men jeg synes jo det er flott, jeg da.

- Du bodde på Tøyen selv tidligere. Hvorfor flyttet dere ut?

— Da det eldste av barna skulle begynne på skolen i 1988, flyttet vi til et rekkehus på Østensjø. Den gang handlet det om trafikkbelastningen, vi bodde rett ved Strømsveien og var bekymret for barn med mange ørebetennelser, forkjølelser og så videre.

- Hvorfor er det så vanskelig å få det til på Tøyen?

— Jeg tror ikke det er så vanskelig, det er store muligheter her. Men det har bare vært snakket tidligere, ingen har gjort noe. Nå gjør vi det.

  1. Les også

    Lambda-arkitekten: Jeg ga aldri opp håpet

  2. Les også

    Lambda-motstanderne med egen tiltakspakke for Tøyen

  3. Les også

    Prisen for Lambda-avtalen: Minst 6,2 milliarder

Marianne Borgen er en knallhard forhandler, sa byrådsleder Stian Berger Røslan (H) onsdag, da avtalen om Lambda ble spikret. Foto: Dan Petter Neegaard