— Det er litt som med Da Vincis Mona Lisa . Man har forsket i lang tid på hvem hun var, og så fant man det til slutt, sier kurator Øystein Ustvedt ved Nasjonalmuseet.
Ustvedt fant etter lengre tids forskning ut at kvinnen på Munchs portrett som er i Nasjonalgalleriets eie, er Helene Schwarz.
— I Tyskland er navnet Schwarz svært vanlig, sier Ustvedt.
- Helene Schwarz tilhørte miljøet rundt Kunstsalon Cassirer i Berlin, et av de viktigste avantgarde-galleriene i Europa. Munch begynte å stille ut der fra 1902 og i den tiden fikk han sitt gjennombrudd i tysk kunstliv.
Munch hadde Berlin som base i årene frem til 1910 og det var altså i 1906 han malte Helene Schwarz. Hun var gift med Georg Schwarz som var en slags konsulent for galleriet i Berlin. Han drev både med handel, kjøpte kunst selv, og skal ha vært litt av en eventyrer.
- En gåte
Helene Schwarz, som var født Kohlstedt i 1882 og levde til 1971, fikk to barn med Schwarz, før de ble skilt i 1910. Hun kom fra Hamburg. Som ung hadde hun ambisjoner om å utdanne seg, men familiens økonomi tillot ikke dette. I 1898, 17 år gammel, tok hun isteden jobb som selskapsdame i hjemmet til Toni og Ernst Cassirer i Berlin. Det er gjennom dem at hun treffer hun den 22 år eldre Georg Schwarz og blir portrettert av Edvard Munch.
— Det er fremdeles en gåte hvorfor Munch malte henne. Klart hun var en svært vakker kvinne, men det er ikke et kone-portrett, slik Munch malte mange av. Når han portretterte ektemannen, pleide han å lage bilder både av hustruen og av barna. Så langt vi vet ble Helenes ektemann Georg Schwarz, ikke portrettert av Munch, sier Ustvedt.
Munch nevner selv portrettet av fru Schwarz i et brev, derfor har man kjent navnet. I tillegg til Nasjonalgalleriets portrett som de fikk i gave i 1970, som et av flere bilder fra familien Mustad, har museet et litografi av henne og to mindre portretter av sønnen Andreas. Bergen Kunstmuseum har et mer skissepreget maleri av henne.
Ville ikke selge bildet
— Det dukket opp en fjern slektning av fru Schwarz i Nasjonalmuseet som ville se bildet. Det var da jeg fant ut at hun senere hadde giftet seg på nytt og fått navnet Helene Flechtheim. Jeg fant et brev fra 1992 i vårt arkiv som var oversett, som var fra hennes slektning med samme navn og der fikk jeg bekreftet identiteten, sier Ustvedt.
— Georg Schwarz ville gjerne kjøpe bildet av sin unge kone, men Munch ville ikke selge. Han hadde det på flere utstillinger før han til slutt solgte det til Mustad-familien i Norge. Øystein Ustvedt skriver mer om maleriet i spesialutgaven av tidsskriftet Kunst og Kultur som lanseres i dag på Nordnorsk Kunstmuseum, der bildet henger på utlån fra Nasjonalmuseet.
