Statlig byggeboom til minst 30 milliarder kroner

Om få år blir disse 118 hodene til nærmere 1000 i forbindelse med byggingen av Norges dyreste kulturbygg, ett av flere store statlig signalbygg som skal reises de neste årene.

Sommeren 2019 skal 54.600 kvadratmeter med nytt nasjonalmuseum på Vestbanen stå ferdig.

Da har nærmere 1000 ansatte, alt fra ingeniører, arkitekter, landskapsarkitekter, økonomer, jurister og bygningsarbeidere vært i aksjon.

— Vi kommer til å nå bemanningstoppen når selve råbygget er reist, sier Hans Jørgen Aase, prosjektleder produksjon, hos Statsbygg.

Det nye nasjonalmuseet har allerede fått mye oppmerksomhet, og mer blir det etter hvert som bygget reises. Det er grunnen til at det ikke har manglet på interesserte fagfolk, det til tross for at den statlige byggeboomen betyr hard kamp om fagfolkene.

— Disse prestisjeprosjektene, eller signalbyggene, er ganske krevende, det er derfor ikke hvem som helst som kan levere pris her. Det er risikofylte prosjekter, både for entreprenør og for oss, å gjennomføre det, slik at det kreves mye av dem som skal levere pris her. Derfor er det gjerne de største entreprenørene som deltar på slike prosjekter, sier Aase.

Prosjektets størrelse gjør det også utfordrende å lagre bygningsmateriell på anleggstomten. Dette vil derfor bli levert fortløpende. Det betyr store utfordringer med transport til og fra byggeplassen.

— Det nye nasjonalmuseet er et helt spesielt bygg, i den forstand at alt skal håndlages på stedet. Ingenting blir prefabrikkert. Det krever igjen så mye av entreprenøren at en del mindre entreprenører ikke vil ha mulighet til å gi pris her, sier Aase.

Gravingen startet opp allerede i fjor sommer. I september skal graverne ha kommet seg ned ti meter under bakken. Da starter de første betongarbeidene.

— Byggingen av museet kan sammenlignes med en muffins. Vi begynner ned og så eser vi ut på alle sider når vi kommer over bakkenivå, sier Aase.

Et stort betongbygg

Først neste sommer vil konturene av det nye museet være mulig å se. Det tror prosjektlederen kan skape litt reaksjoner.

— Mange vil nok reagere på at det er et enormt betongbygg som først blir reist. Men alt skal jo kles inn i naturstein. Derfor vil vi om kort tid åpne et informasjonssenter hvor vi orienterer om prosessen videre, sier han.

De neste årene skal det ikke være mulig å unngå å legge merke til at det skal graves uvanlig mye i hovedstaden. Opp fra bakken skal det reises en rekke store signalbygg.

Byggingen av det nye Deichmanske bibliotek i Bjørvika er allerede godt i gang. Etter hvert kommer nytt Munchmuseum, nytt regjeringskvartal, nytt universitetsbygg på Blindern, Campus Ås, i tillegg skal det bygges nytt garasjeanlegg på Stortinget. For å nevne noe. I tillegg er flere andre store prosjekter under planlegging. Det er allerede igangsatt arbeid med skisseprosjekt for utvidelse og nybygg for Vikingtidssamlingen på Bygdøy. Åpen plan- og designkonkurranse planlegges lyst ut første halvår 2015. Skisseprosjektet forventes ferdig 1. halvår 2016 til en kostnad på 30 millioner kroner, og forprosjektet forventes ferdigstilt 2. halvår 2016. Forventet totalkostnad til og med ferdig forprosjekt er 58,5 millioner kroner.

— Ja, byggeaktiviteten er høy, men det er ikke uvanlig at det går i slike sykluser.

Det sier Jon Sandnes, administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening. Han tror ikke det skal by på problemer å få tilstrekkelig med fagfolk, tross den store byggeaktiviteten.

— Den beste måten å sikre seg nok fagfolk på, handler om forutsigbarhet. Når så mange store og tunge prestisjebygg skal bygges i relativt samme periode, så er det viktig at byggherrene er raskt ute med å si hva de tenker å bygge. Dermed vil markedet gjøre sine vurderinger på hvilken kapasitet de har, og om det er nødvendig å inngå allianser, sier han.

Likevel er det ingen hemmelighet at bransjen ønsker at flere utdanner seg innenfor bygg- og anleggsfag. For selv om problemet med fagfolk ikke er til stede i dag, kan det bli det om noen år.

— Våre medlemsbedrifter etterspør spesielt fagarbeidere og dette er i tråd med også tidligere undersøkelser når det gjelder kompetansebehov i næringen. Det er helt klart at det vil være et stort behov for både fagarbeidere, fagskoleutdannede og ingeniører fremover for å løse store oppgaver blant annet knyttet til infrastruktur og boligbygging, sier Sandnes.

Må ha flere

Ordet forutsigbarhet brukes også fra Kari Sandberg, administrerende direktør i Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg.

— Vi står foran tidenes utbygging av store bygg og boliger, men dette har vi sett komme. Og i det store og hele er dette bare positivt.

På sikt må vi likevel utdanne flere fagfolk, samtidig som vi også er avhengig av å bruke innleid, utenlandsk arbeidskraft når vi har topper, sier hun.

På sikt vil den største utfordringen bli å få nok ingeniør. Men flere Aftenposten har snakket med tror dette løser seg, blant annet ved at ingeniør fra oljeindustrien søker seg til bygg og anlegg.

Spesialister

Den eneste utfordringen når det gjelder tilgangen på fagfolk er innenfor spesialområder.

— Det er ikke bredden som kan rehabilitere Eidsvoll-bygningen, sier Sandberg.

Dette bekreftes også av Statsbygg.

— Det finnes noen håndverk som er basert på gamle metoder. Disse har vi ikke flust av her til lands, og da hender det vi må utenlands for å finne disse. Utover dette har vi stor pågang av kvalifiserte søkere til de stillingene vi lyser ut, sier Hege Njaa Aschim, kommunikasjonsdirektør i Statsbygg.

Samtidig antyder flere at mange lar seg friste av å delta i byggingen av store nasjonale signalbygg.

— I prinsippet er jo et bygg et bygg. Men det er helt klart at det er forbundet med litt prestisje å være med på byggingen av store signalbygg, som eksempelvis Operaen. Det er absolutt interessant for en bedrift eller en entreprenør å ha slikt på sin CV. Det er gjerne knyttet et godt omdømme rundt slike prosjekter, sier Jon Sandnes i Byggenæringens Landsforening.

130 pågående byggeprosjekter

Statsbygg har til enhver tid rundt 130 pågående byggeprosjekter. I 2014 ble 24 sluttført.

I 2014 ble nybygget ved Høgskolen i Bergen på 51.000 kvadratmeter offisielt åpnet. Dette var det største bygget som Statsbygg har stått bak noensinne. Den rekorden blir slått den dagen både Campus Ås og det nye livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo står ferdig, to av rundt 130 ulike byggeprosjekter som Statsbygg allerede er i gang med.

— Vi har til enhver tid i snitt 130 byggeprosjekter på gang i Statsbygg. Dette er prosjekter som er inne i ulike faser, og noen er av større art enn andre. Her snakker vi om alt fra Nasjonalmuseet, ned til mindre rehabiliteringsprosjekter, sier kommunikasjonsrådgiver Pål Weiby i Statsbygg.

Årsrapporten fra Statsbygg forteller at den statlige forvaltningsbedriften i fjor sto som byggherre med et samlet investeringsvolum på 3,7 milliarder kroner. Dette en økning på 700 millioner kroner. I løpet av fjoråret ferdigstilte Statsbygg 24 byggeprosjekter.

Billigere enn antatt

Blant disse var Eidsvollsbygningen, Statens æresbolig, Grotten og sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo.

— Vi gjennomfører så godt som alle våre byggeprosjekter innenfor avtalte tids- og kostnadsrammer. Høgskolen i Bergen ble ferdigstilt 450 millioner kroner under kostnadsrammen. Det er veldig bra, sier administrerende direktør Harald Nikolaisen i Statsbygg.

Den store byggevirksomheten gjør også at antall ansatte i Statsbygg øker sakte, men sikkert, og har nå rundet 880 ansatte. Bare i fjor ble det ansatt 79 nye arbeidstagere, samt 20 interne. Med 3331 søkere på disse 99 stillingen tyder på Statsbygg er en attraktiv arbeidsplass.

Statsbygg hadde i fjor driftsinntekter på til sammen 4,1 milliarder kroner, dette er 140,7 millioner kroner høyere enn budsjettert. Merinntekten skyldes i hovedsak gevinst ved salg av 22 eiendommer på til sammen 105 millioner kroner.