Kultur

Marte Michelet bretter ut vår nasjonale skam

Norges behandling av jødene i et bredt og harmdirrende perspektiv.

Hos fotografen: Sara og Benzel Braude i 1912, med datteren Helene Dora, like etter at de hadde etablert seg i Norge. Foto: Ill. fra boken

  • Rune Hallheim
    Rune Hallheim
    Journalist

Escenic-afp000790027-2daGHi6umJ.jpg

Dokumentar

_Den største forbrytelsen

Ofre og gjerningsmenn i det norske holocaust_ Forfatter: Marte Michelet Forfatter: Gyldendal

Enda en bok om krigen? Ja. Enda en bok om krigen.

Men denne er annerledes enn de fleste. Den bringer ikke bare de spennende fortellingene om helter og skurker, om grusomheter og pussigheter som vår krigslitteratur er full av. Marte Michelets bok har alt dette, men i tillegg byr hun på oversikt, sammenheng og innsikt.

Og først og fremst byr hun på skam. En skam som er felles og nasjonal, og en spesiell skam som er forbeholdt de lederne som den gang sviktet sitt ansvar.De fleste som var aktører under krigen er døde, men når antisemittismen stadig stikker hoven sin frem, er det ingen grunn til å glemme fedrenes synder.

Gode nordmenn

Den største forbrytelsen handler først og fremst om de 772 jødene som ble deportert fra Norge. At det var en okkupasjonsmakt som sto bak dette, vet vi, og det har vært et bekvemt faktum å lene seg til i ettertid. Den velvilje som okkupantene møtte i sitt vanvittige prosjekt, særlig fra norsk politi,

Charles Braude, den mellomste av de tre sønnene, var en av Norges beste boksere. Han unngikk deportasjon og overlevde krigen. Foto: Ill. fra boken

har vært solid underspilt, selv om stadig mer har kommet for en dag gjennom de siste tiårene. Det skyldes riktignok ikke, som Michelet hevder, at krigshistorien i Norge bare har vært en hyllest av heltene. Oppmerksomheten har også vært rikelig rettet mot dem som gjorde tjeneste på gal side, uten anførselstegn. Men jødenes skjebne har vært neglisjert, både før krigen, under krigen og etterpå. For eksempel måtte man helt til Bjørn Westlies avsløringer i 1995 før det ble klart hvordan jødene ikke bare ble drept, men også ranet.

Michelets utgangspunkt er historien om familien Braude som innvandrer fra Litauen, der forholdene er blitt ulevelige for jøder. Bezel Braude kommer til Oslo i 1911, et halvår senere kommer hans kone Sara. Etter mange års slit er de to blitt en familie, med tre voksne sønner og en datter, når Norge i 1940 blir okkupert. De er blitt det som skoleverket kaller gagns mennesker.

Michelet tar også fatt i Stian Bech jr., det man må kunne kalle en frafallen sønn fra vestkanten, som etter hvert blir SS-soldat på Østfronten, og deretter får jobb i Statspolitiet, det norske Stapo. Den tyske Gestapo-offiseren Wilhelm Wagner blir også utstyrt med en bakgrunnshistorie, til han rykker inn på Victoria terrasse med spesialoppdrag å ta hånd om "jødeproblemet".

Jødestempel

Den ytre historien bør være barnelærdom for de fleste. Med bidrag fra norsk politi driver Gestapo detaljert kartlegging av norske jøder, mens trakasseringen stadig øker. Jødene får stemplet en rød J i sine pass, de blir fratatt jobb og inntekt. Det foregår frem til 26. november 1942, da norsk politi, Statspolitiet, Hirden og SS henter bortimot samtlige norske jøder og sender dem til Auschwitz. Kvinner, barn og eldre menn blir drept ved ankomst, arbeidsføre menn blir brukt som slaver i industrien, og etter en måned er de fleste borte. 34 av 772 deporterte jøder overlevde.

530 jøder ble sendt til Tyskland med transportskipet Donau i november 1942. Menn, kvinner og barn ble stuet sammen i lasterommet, men slutten på reisen ble enda verre.Foto: Georg W. Fossum

Blant dem som ellers overlevde var Charles Braude, som ikke ble deportert fordi han var gift med en arisk kvinne, og derfor satt det meste av krigen i den norske helvetesleiren Berg ved Tønsberg. Helene Braude flyktet til Sverige like etter okkupasjonen. De øvrige fire i familien ble altså myrdet.Stian Bech gjorde tjeneste som torturist og tyv. Han stjal det han kom over av jødiske eiendeler, fikk overta en leilighet etter jøder som hadde flyktet, og ble arrestert i mai 1945. Han ble tiltalt også for medvirkning til jødedeportasjonene, men det var ikke noe vesentlig punkt under rettssaken. Fasit: Livsvarig tvangsarbeid, benådet i 1954.

Wilhelm Wagner var den eneste i det norske landssvikoppgjøret som ble tiltalt for forsettlig drap på jødene som ble deportert. Han ble dømt til døden i 1946, men Høyesterett endret straffen til 20 års tvangsarbeid. Han ble benådet og utvist i 1951, og levde resten av sitt liv som fri mann i Tyskland.

Mange kilder

Marte Michelet har gjort et stort arbeid med denne boken. Ikke fordi hun forteller så mye nytt, men fordi hun sammenstiller opplysninger fra et stort antall kilder. Hun påviser hvordan nazistenes rasehat ble sekundert av norsk velvilje, først og fremst i politiet og justisvesenet. Hun nevner ikke kontrasten til Danmark, der nesten samtlige jøder – 7000 til sammen – ble reddet over til Sverige. Bare noen hundre ble deportert, og de fleste overlevde.

Fremfor alt trekker hun inn mye informasjon om jødeforfølgelsene, hun kobler de norske holdningene til resten av Europa, og påviser hvordan trakassering og deportasjon i stor grad er norske initiativ.

Michelet bygger i stor grad på dokumentasjon fra historikerne, men hun leverer ingen tørr beretning. Teksten er preget av et engasjement og i noen tilfeller en vinkling som ikke helt treffer. Men ingen kan lese denne boken uten at det kjennes i hjertet. La oss også håpe den gjør noe med tankevirksomheten.

Jødene ble registrert som en del av forberedelsene til deportasjonen. Dette er Isak Braudes skjema, han var eldste sønn i familien Braude. Han ble drept i Auschwitz. Foto: Digitalarkivet

Les mer om

  1. Litteratur

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Leseliste: På innsiden av krigen

  2. KULTUR

    Her gjenskapes jødedeportasjonene. Bli med på et filmsett preget av alvoret fra holocaust.

  3. KULTUR

    Historien bak dette tragiske bildet fra annen verdenskrig blir film

  4. DEBATT

    Grimnes mangler kunnskap om jødene under krigen

  5. DEBATT

    Hvordan kan det ha seg at så mange av norske jøder ble drept i Auschwitz-Birkenau?

  6. A-MAGASINET

    Cissi Klein kalles Norges Anne Frank. 13 år gammel ble hun arrestert og sendt til Auschwitz.