Lena ønsker seg veldig en pappa, Trille ønsker fremfor alt at Lena skal si hun er bestevennen hans. Noe av det fine med Maria Parrs barnebøker er at de er enkle å sammenfatte i det ytre, men langt mer komplekse på det indre plan.

Hun forstår barnesinnet, de sterke følelsene barn har uten helt å ha verktøy til å takle dem. Det betyr at bøkene er velegnet til høytlesning, men ikke nødvendigvis til dramatisering, iallfall ikke så skjematisk og sprikende som her.