Kultur

Høstutstillingen: Fargerikt, men tannløst

Årets høstutstilling er som vanlig humor og kanari. Christopher Nielsens verk alene er grunn god nok til å avlegge utstillingen et besøk.

Høstutstillingen 2012Christopher NielsenSarkofag og Mausoleum. Foto: Trygve Indrelid

  • Kjetil Røed, anmelder og kritiker

Høstutstillingen 2012.Tormod RopstadBok,2011 Foto: Trygve Indrelid

Høstutstillingen 2012Ingrid EggenRestrictions (nr2), 2012Onbalanced(nr4), 2010 Foto: Trygve Indrelid

Høstutstillingen 2012Charlotte RostadSo, Our Faces, 2010/11 Foto: Trygve Indrelid

Høstutstillingen 2012Sigbjørn BratlieUten tittel (fillery), 2009 Foto: Trygve Indrelid

Høstutstillingen 2012Jannecke Knudsen HeienGet Unorganized 2-3-5,2011 Foto: Trygve Indrelid

Høstutstillingen 2012Kristin NordhøyInterference (blue and grey) Foto: Trygve Indrelid

Høstutstillingen 2012Odd Nerdrum Foto: Trygve Indrelid

Høstutstillingen 2012Christina Leithe HansenPersonal Venus, 2011 Foto: Trygve Indrelid

Høstutstillingen 2012Hans-Georg KohlerAfgansk Requiem,2011 Foto: Trygve Indrelid

Høstutstillingen 2012Karl Erik NilsenVed bredden,1988 Foto: Trygve Indrelid

Høstutstillingen 2012Marianne Brekke Diamant, 2011 Foto: Trygve Indrelid

Høstutstillingen 2012.Kristine FornesI regn og stille grått Foto: Trygve Indrelid

Høstutstillingen 2012Kay Arne KirkebøCityscape,2009 Foto: Trygve Indrelid

Høstutstillingen 2012Stig Marlon WestonHolt 10,2011Holt 9,2011Holt 18,2011 Foto: Trygve Indrelid

Høstutstillingen 2012 Foto: Trygve Indrelid

Høstutstillingen 2012Håkon Anton FageråsLillemann sover, 2010 Foto: Trygve Indrelid

Høstutstillingen 2012Anne Marte Ruud EvangState of Affair,2012 Foto: Trygve Indrelid

Høstutstillingen 2012Ståle SørensenMaskinpark1,2011 Foto: Trygve Indrelid

Høstutstillingen 2012Aslak Gurholt RønsenSinking Ship, 2008 Foto: Trygve Indrelid

Jeg er ikke blant dem som elsker å snakke stygt om Høstutstillingen. Tvert imot. Den er en solid institusjon i norsk kunstliv. Et sted der nordmenn flest får sett samtidskunst under ett. Og det er jo bra.

Utstillingen er laget over samme lest som de såkalte salongutstillingene i Paris, som allerede på 1750-tallet viste datidens kunst for menigmann. Denne utstillingen var i liten grad tematisk lagt opp, eller kuratert, som vi sier i dagens språk. Jeg ser ingen grunn til å overlate alt til kuratorveldet i dag heller.

Alt trenger ikke være så veldig tenkt. At man kan vandre rundt og oppdage verker som står på egne bein i alt mylderet, uten noe sterkt overordnet konsept som skal forme opplevelsen, utgjør en takknemlig oppdagelsesferd i en samtidskunst hvor kuratoren har like stor status som kunstneren selv.

Mellom medier

De fleste medier er representert. Men det er mye foto og video i år. Stig Marlon Weston stikker seg ut: Holt er store fotografier som kunstneren har hengt opp mellom trær i skogen og fremkalt direkte på papiret. Ved å la fremkallingen skje av seg selv, uten kunstnerens inngripen, presenteres vi for en sjeldent intim naturskildring. Dystert, rustikt, og storslagent.

Enkelte verk kiler seg inn mellom forskjellige medier. Camilla L. Haukedal og Anthony Tessiers videoverk Piken på broen er i sin ”utgnidde” karakter tett på maleriet i sine valører og trekker tankene mot Gerhard Richters overflatebehandling av sine lerreter.

At verket tar opp i seg både maleri eller video, uten å forene dem, gir det en ambivalent karakter som oppfordrer til å reflektere nærmere over forholdet mellom disse to mediene.

Kritikk som kunst

I Svart/hvit har Jørund Aase Falkenberg trykket 100 kunstkritikker oppå hverandre. Som resultat oversettes tekstene, som noe lesbart, til et abstrakt kvadrat, selve arketypen på modernistisk maleri.

Høstutstillingen 2012Susanna Kajermo TørnerInte heter min hund Kerberos, 2012 Foto: Trygve Indrelid

Falkenberg ironiserer over kritikkens autoritet og tar en kunstnerisk hevn over smaksdommeren ved å gjøre kritikken selv om til et kunstverk. Samtidig antyder hun at også kritikken kan være kunst og at det ikke er sikkert avstanden mellom kritikken og dens gjenstand er så stor.

Burlesk installasjon

Det store høydepunktet på årets Høstutstilling er Christopher Nielsens installasjoner Sarkofag og Mausoleum . Nielsen har vært en stemme i tegneseriens verden lenge, men har de siste årene beveget seg over i film, billedkunst og teater.

Nielsen gir oss en oppdatert versjon av den tibetanske dødebok i sin versjon av sarkofagen og mausoleet: her får den døde med seg både drikke, musikk og lesestoff over i det hinsidige.

De som har mistet sin partner, får også en svært pikant mulighet til en siste avskjed gjennom kistelokkets påmonterte dildo. Nielsen insisterer på at vi ikke burde ta døden så gravalvorlig, men påpeker også på sitt burleske vis at de døde fortsetter å virke selv etter den fysiske døden har innfunnet seg.

Blant platene som spilles i installasjonen, er en rekke evergreens fra pop og rock – og blant bøkene finnes Marcel Prousts På sporet av den tapte tid og James Joyces Ulysses .

I denne forstand er Nielsens verk en hyllest til tradisjonen, til bøkene og musikken som lever videre, og gjennom den kunstneren som skapte verkene.

Svak katalog

Et minus med årets høstutstilling, er katalogen. Den inneholder riktignok noen fine essays, men oppslagene med kunstnernes verk inneholder sjelden tekst om verkene. Dette er dumt, siden flere verker trenger en liten forklaring for at vi skal få noe ut av dem.

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Av 110 verk på årets Høstutstilling, er dette det aller beste

  2. KULTUR

    Anmeldelse: Høstutstillingen er uten livsgnist

  3. KULTUR

    Anmeldelse av ny utstilling på Astrup Fearnley: «Dette er samtidskunst på sitt aller beste»

  4. KULTUR

    Nå skal verker fra Oslo kommunes kunstsamling vises frem for folket

  5. KULTUR

    Faldbakken på Astrup Fearnley: – Samtidskunst på sitt verste og sitt beste

  6. KULTUR

    Blotting, stjålet nazikunst og en fornærmet ambassadør. Torsdag feirer Henie Onstad Kunstsenters sine 50 første år.