«Jeg skjønner ikke at de kan gjøre dette»

• Riv heller Rådhuset, sier Carl Nesjar, kunstneren som sammen med Pablo Picasso laget utsmykningen i Y-blokken.

Søndag kom Regjeringen med sin avgjørelse om hva som skal skje med Regjeringskvartalet etter bomben den 22. juli 2011.

Høyblokken blir stående. Y-blokken og tre andre bygninger skal rives for å gi plass til de fleste departementsansatte. Kunsten skal bevares. Hvordan, vet man ikke ennå.

I sitt atelier på i kunstnerkolonien på Bøler i Oslo sitter mannen som sammen med Pablo Picasso laget de store relieffene som pryder korveggen på Y-blokken og foajeen.

Det var Carl Nesjar, nå 93 år, som på 1950-tallet fikk den verdenskjente kunstneren til Norge og som laget de monumentale relieffene, sandblåst inn i betongen.

Lurer på hva som kommer isteden

Nesjar har ikke hørt et ord om at Y-blokken nå skal rives.

-  Er det virkelig sant? Hvem har bestemt dette? Regjeringen ja, men er de byplanleggere?

Kunstneren hører dårlig og sitter i rullestol, men blikket er like skarpt og han produserer fremdeles bilder og skal stille ut i Norge og Tyskland i nær fremtid. Han er svært opptatt av hva som eventuelt skal erstatte arkitekt Erling Viksjøs karatkeristisk Y-formede bygning fra 1970.

- Hva kommer isteden da? Har de bestemt det? Hvordan kan de bestemme at den skal rives før de har sagt hva som kommer isteden?

Nesjar gjentar flere ganger at dette er vanskelig å forstå.

- Jeg skjønner ikke at de kan gjøre dette uten videre, for Regjeringen driver da ikke med byplanlegging?

- Hva tror du Picasso ville sagt?

- Jeg tror han ville sagt akkurat som jeg: Hva skal man ha isteden? Hva kommer etterpå?

- Hva syns du burde komme i stedet for Y-blokken?

- Hva med å erstatte den med Eiffeltårnet, spøker kunstneren. - For mitt vedkommende kan man rive hele sentrum, sier han.

- Begynn med Rådhuset, har noen tenkt på det? Og hva med å fjerne Studenterlunden, den kunne man tatt bort. Domkirken kunne man også flyttet for mitt vedkommende. Man burde dra til København og se hvordan de har gjort det der. Vi må lære av danskene, sier Nesjar.

Samarbeidet med Picasso

93-åringen bor sammen med sin kone Sylvia A. Antoniou i rekkehuset i kunstnerkolonien på Bøler. Ytterst på enden, helt inn mot skogen, har han atelier, et rom som er fullt av malingflasker, påbegynte malerier, fotografier, flere av dem av den verdenskjente kunstneren Pablo Picasso som døde i 1973.

Nesjar samarbeidet med Picasso om en rekke utsmykninger i naturbetong, blant annet i Barcelona, Marseille, Stockholm og Chicago.

Reagerer på rivningsvedtaket

Nesjars kone Sylvia A. Antoniou, som har skrevet bok om Picasso og Nesjars kunst i regjeringskvartalet, sier ekteparet ikke har vært informert i prosessen. Hun reagerer sterkt på rivningsvedtaket.

- Picasso var så glad for at den norske stat ga kunsten til folk flest. Han var stolt over å være med på denne store offentlige utsmykningen og han var særlig glad for det bildet som heter Fiskerne. Og hvordan skal de få fjernet dette, og hvor skulle de eventuelt bruke kunsten? Den er laget for dette bygget, sier Antoniou.

Usikker skjebne

I Y-blokken som nå forsvinner, er det to integrerte kunstverk, begge basert på skisser av Pablo Picasso og sandblåst av Carl Nesjar. Verkene Fiskerne på ytterveggen mot Akersgata, og Måken i vestibylen. Kommunal— og moderniseringsminister Jan Tore Sanner uttalte søndag at han ikke vet hva som vil skje med verkene, utover at de skal sikres og bevares.

- Hvordan de skal brukes, har vi ikke tatt stilling til. Det må blant annet avklares med rettighetshaverne. Det jeg kan si er at fagfolk vil fjerne kunsten på en sikker måte, sier Sanner.

Seniorrådgiver Helge Kvandal i Kommunal- og moderniseringsdepartementet bekrefter at departementet hittil ikke har vært i kontakt med rettighetshaverne.

— Vi ønsker en god prosess for å ivareta kunsten i Y-blokka og rettighetshavernes interesser. Det har ikke vært dialog med kunstnerne så lenge det ikke har foreligget en politisk beslutning om bevaring eller riving. Nå som regjeringens beslutning foreligger, vil vi ta kontakt med kunstnerne og andre rettighetshavere og starte dialogen, sier Kvandal.