Kultur

Dette er ikke lenger straffbart

I dag vedtar Stortinget at det ikke lenger er straffbart å brenne flagg i Norge. En nødvendig endring mener mange, men den er likevel omstridt.

Otto Jespersen fikk sterke reaksjoner etter at han brente det amerikanske flagget under programmet Torsdagsklubben på TV2 i 2003. Foto: TV 2

  • Forf>
  • <forf>erik Bjørnskau <

Etter en enstemmig innstilling fra justiskomiteen endrer Stortinget i dag straffeloven slik at blant annet brenning av fremmede staters flagg ikke lenger skal være straffbart. Det har allerede lenge vært tillatt å brenne norske flagg. — For oss er ytringsfriheten aller, aller viktigst, kommenterer nestlederen i justiskomiteen, Jan Arild Ellingsen fra Frp, som likevel har stor forståelse for at svært mange synes flaggbrenning er uakseptabelt.

Otto Jespersen.

Valgforsker og professor Frank Aarebrot ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, mener også det er riktig med en oppheving av lovforbudet.- At Otto Jespersen brant det amerikanske flagget i et underholdningsprogram på TV, viste vel hvor vanskelig det ville være å iverksette noen straff mot flaggbrenning, tror Aarebrot.- Det å sette Jespersen i fengsel ville jo ført til en voldsom debatt om ytringsfriheten.Han forstår derfor godt at Stortinget ikke vil ha en lov som det i praksis er umulig å håndheve. - Alle skjønner vel hvor umulig det skulle bli når for eksempel et teater, i kunstnerisk øyemed, skulle brenne flagg i et stykke om Vietnam-demonstrasjoner. Alle slike forsøk på anmeldelser har jo vist seg umulig, sier Aarebrot.

Damaskus.

Men samtidig frykter han konsekvensene:- At jeg forstår og støtter en slik lovendring, betyr ikke at jeg ikke mener flaggbrenning er noe svineri. For handlingen fornærmer jo ikke bare en stat eller representanter for staten, men et helt folk, sier Aarebrot, som minner om følelsene som settes i sving ved bruken av flagg og faner på store idrettsbegivenheter og ikke minst at soldater faktisk dør for flagget i krig.- Flaggbrenning er også noe som kan være med på å øke konfliktnivået i verdenssamfunnet generelt. For man rammer jo et helt folk, påpeker Aarebrot.Aarebrot minner om reaksjonene i Norge etter at vårt flagg ble brent i Damaskus i fjor, som en følge av konflikten rundt Mohammed-karikaturene. Det ble oppfattet som en ren fornærmelse mot hele folket.- Flagget som symbol går særlig tilbake til etableringen av nasjonalstatene, fra midten av 1800-tallet. Men de fleste land har jo også andre symboler, som vårt kongeflagg. Mange av dem som brenner flagg, forveksler jo symbolene for en regjering eller en politikk med et helt folks symbol. I så måte ville det ha vært riktigere for mange som demonstrerte mot USAs politikk å for eksempel brenne kopier av den amerikanske presidentens segl, sier Aarebrot.

Historisk.

Førstekonsulent Nils Persen ved Forsvarsmuseet, fagsjef for materiellavdelingen, kan fortelle om en århundrelang militær og sivil tradisjon med bruk av flagg og faner. Han viser til at bruken av flagg og fane som symbol er svært gammel, men at det særlig var på lanseknekt-tiden på 1600-tallet, med avdelinger av leiesoldater, at fanen som symbol for Hæren ble det viktige samlingsmerket. - Det var alltid forbundet med stor vanære å miste eller bli fratatt fanen, at den falt i fiendens hender, forteller han.Men moderne flaggskjending var ikke så vanlig. Erobrede flagg ble respektert, passet på og gjerne utstilt som trofeer. Et eksempel på flaggskjending før moderne tid, før sivile Vietnam-demonstrasjoner i USA og andre steder, var opptoget på Den Røde Plass etter seieren i 1945, minner Persen om.- Da paraderte den sovjetiske hæren med de erobrede tyske flagg og nazifaner, og de trakk dem med spissen ned og flagget ned i bakken, før flaggene ble kastet på bål og brent.