Mellom sårbarhet og styrke

Jo Bentdal henter opp uttrykket fra renessansekunstens portretter og viser følsomme bilder av unge jenter.

Jo Bentdal er opptatt av forholdet mellom formell og reell makt og autoritet. Hvordan utspilles egentlig forholdet mellom samfunnets maktstrukturer og vår individuelle utvikling? Hva former oss, og hva styrer oss?

I dette fotoprosjektet tematiserer han unge jenter, kroppsspråk og makt. Ved å plassere jentene i en felles positur i en høyrygget stol i et mørklagt rom, henter han frem elementer fra renessanseportrettene. Men det er ikke eldre, privilegerte menn i høystatusroller som ser på oss, men unge, usminkede skolejenter med livet foran seg. I frontal posisjon ser de rett på oss. Det er noe nakent i uttrykket, og det er alvor i blikket. De fremstår rene, naturlige og med autoritet. Bildene har en sterk intuitiv komponent og snakker til følelsene våre.

— Hva er det viktigste du vil formidle?

— Hovedbudskapet er at det er denne gjengen vi rapporterer til, sier Bentdal og ser på de sterke jentene som snart skal prege verdens utvikling.

Han vil ikke si så mye om budskapet, men er opptatt av at folk skal tenke og reflektere selv.

Fysikeren som ble fotokunstner

Historien om Jo Bentdal er historien om fysikeren fra NTNU som ble fotokunstner. Han har riktignok hatt mørkeromsutstyr i kjelleren siden han var 13 år og alltid fotografert.

— Jeg er opptatt av forholdet mellom strukturene i samfunnet og den individuelle identiteten. Jeg var egentlig ikke så fascinert av portrettformatet, og jeg skulle ikke fotografere unge jenter. Men så var jeg på hyttetur med noen venner og deres døtre og ble opptatt av hvor mye guts og styrke det var i dem, og jeg tenkte at her ligger det noe. Så selv om jeg i utgangspunktet hadde skepsis både til portrettformen og til å ta bilder av barn, så har jeg erkjent at man ikke skal la seg fange av dogmer.

— Dette begynte som et pauseprosjekt, som har utviklet seg gradvis.Og det var likevel ikke så dumt å ta bilder av jenter og gi dem autoritet. Autoritet er noe man gir folk, ikke noe man får i kraft av en rolle eller posisjon, sier Bentdal.De 11 jentene som er med i prosjektet, er alle bekjente av kunstneren.

Fornuft versus følelser

Utstillingens tittel Common sensibility spiller på det vante uttrykket Common sense – « sunn fornuft» , mens Common sensibility peker mot en «felles følsomhet».

Om tittelvalget sier han:

— Dette er omfattende. Jeg tror jeg bare anbefaler å smake på ordet og eventuelt kikke litt på hva Wikipedia, Immanuel Kant og Hannah Arendt har å si om begrepene. Når jeg erstatter «sense» med «sensibility», er det et forslag til en «next level»- versjon av begrepet common sense , en versjon som er mer i tråd med den intuitive, analytiske og spirituelle syntesen jegmener kunst kan og bør være, sier Bentdal.

Noe for styrerommet til Telenor?

Gallerist Helene Gulaker Hansen i Shoot Gallery mener portrettrekken av jentene burde henge i styrerommet til Telenor. Bare for å gi styret en påminnelse om begrepene makt og autoritet.

- Hvorfor satser du på denne utstillingen?

— Det er et resultat av min egen reaksjon på bildene. De rører meg dypt. Jeg har fulgt prosjektet ett års tid, og da jeg så tre av bildene i fullt format på Høstutstillingen, bestemte jeg meg for at jeg ønsket å lage en separatutstilling med dette prosjektet. Bildene sier noe om jentenes kraft og posisjon i samfunnet i dag. De er sterke og levende og har andre rollemodeller enn det vi hadde da vi vokste opp. De har en naturlig verdighet, autoritet og styrke. Dette er jenter som forventer å bli hørt i samfunnet.

Kunstinteressert: