Kultur

Endelig kø på Munchmuseet

De kom fra Japan og Romsås. Og sto gladelig i kø i regnværet for å få med seg åpningen på den store Munch-utstillingen.

Påfallende mange utlendinger hadde funnet veien til åpningen av Munchs jubileumsutstilling i formiddag. Foto: Olav Olsen

  • Hilde Lundgaard
    Hilde Lundgaard

— Jeg er Oslo-gutt fra Vålerenga på 52 år. Men jeg har aldri satt mine bein på Munchmuseet. Nå var det på tide, sier Jan Glorvigen, mens sønnen Jan Kevin (5) drar ham utålmodig i hånden for å finne bildet han har hørt om: "Skrik".

- Det er helt topp å gå her. Og flott at Jan Kevin starter kunstkarrieren litt tidligere enn meg.

Familien var overhodet ikke alene på museet på Tøyen i formiddag. Fra utstillingen "Munch 150" åpnet klokken ti var det stadig tilløp til etterlengtede køer utenfor.

Endelig kaos

— Herlig, det er dette vi lengter etter, kommenterer Helena Lundek i billettsalget og ser utover trengselen i inngangen.

— Men mange drar nok på Nasjonalgalleriet først, så det blir sikkert enda flere utover ettermiddagen, spår hun. Og ganske riktig var køene i sentrum betydelig lengre enn på Tøyen tidlig på dagen.

Les også

"Dette er den beste anledningen vi vil få til å gjøre oss opp en egen mening om Norges største kunstner"

Påfallende mange av de besøkende var utlendinger. Og lovordene satt løst. — Vi er fra Paris og kanskje litt blaserte. Men dette var fantastisk, sier Benedicte Bobin, svært glad for å ha registrert en plakat for utstillingen på Gardermoen og å få med seg åpningen på norgesbesøkets siste dag.

— Veldig spennende å få se hele perioden han arbeidet. Og legge merke til hvordan en del motiver går igjen, supplerer kjæresten Michael Caine.

Men en ting vil de klage på: Den engelske teksten var nesten uleselig, med svart skrift på svart bunn.

Oslofolk, kom!

Betydelig kortere hadde venninnene Johanne Sognnæs og Sidsel Jerkø fra Oslo reist. - Det er jo åpning, dette måtte vi få med oss, sier Sognnæs, som er usikker på om Oslofolk flest vil kjenne sin besøkelsestid denne gangen.

— Men med så stor oppmerksomhet som det har vært rundt Munch og museet nå, bør jo "hjemmepublikum" også komme sier hun, før de to, våte etter regnskyllet, fordyper seg i kunsten.

Direktør ved museet, Stein Olav Henrichsen, følger gjerne opp appellen.

— Å se så mye av Munchs kunst er en sjanse som bare kommer en gang. Mitt håp nå er at Oslofolk benytter anledningen til å bli kjent med vår store stemme, sier han, og drister seg til å røpe sitt hårete besøksmål:

- Det er farlig å nevne for store tall. Men 200 000 hadde vært fantastisk. Da må hele landet benytte anledningen.

Ærlig svar

Det haglet altså med skryt og godord fra alle hold. Men ørlite malurt i begeret helt til slutt.

— Skal jeg være helt ærlig, undrer Kjetil Granlien fra Romsås, trukket med som vertskap for besøk fra Filippinene.

— Jeg synes Munch er litt kjedelig, jeg. Det er greit å ha sett de mest kjente bildene. Men jeg liker nasjonalromantikken best.