Kultur

Går mot slutten for TV-lisensen, kan bli avløst av finsk modell

Venstre og SV ser til Finland når en ny modell for finansiering av NRK skal på plass. Der betaler hver enkelt innbygger en egen «medieskatt».

Kulturkomitéen er omsider enige om veien videre når det gjelder ny finansiering av NRK og TV 2. Fra venstre: Marit Arnstad (Sp) Geir Jørgen Bekkevold (KrF), Trine Skei Grand (V), Bård Vegar Solhjell (SV), Kårstein Eidem Løvaas (H) og Arild Grande (Ap). Bendiksby, Terje/Scanpix

  • Øystein Aldridge
  • Robert Gjerde
  • Jan Gunnar Furuly

I forslaget som alle partiene på Stortinget unntatt FrP i går ble enige om, blir Regjeringen bedt om å utrede en ordning for finansiering av NRK etter finsk modell.

I Finland kreves «medieskatten» inn samtidig som den ordinære skatten. Alle innbyggere må betale, uavhengig av om man har TV-apparat eller ikke. Beløpet man betaler inn, er styrt av inntekt.

— Det er en effektiv og mer sosialt rettferdig ordning. SV har festet seg ved den, men det er på ingen måte gitt hva det ender med. Vi avventer ekspertutvalget før vi tar stilling, sier mediepolitisk talsperson Bård Vegar Solhjell i Sosialistisk Venstreparti (SV).

Dette er den finske lisensmodellen:

Les også

Finnene betaler radio- og TV-bruk via skatteseddelen

Ekspertutvalget som nå vurderer ulike modeller for finansiering av NRK, leverer sin rapport 1. juni. I tillegg til den finske modellen, diskuteres blant annet en husstandsavgift, som i Tyskland. I Danmark betales det lisens for både TV, PC-er og mobiltelefoner.

— Jeg opplever at også andre partier drar i retning av en eller annen variant som går på person, og som er sosialt rettferdig. Med flaks og dyktighet vedtar vi endring våren 2017. Blir det større problemer, må vi vente til over valget, sier Solhjell.

Høyre åpner for alternativer

Venstre-leder Trine Skei Grande sier hun er glad for at den finske modellen er kommet styrket ut av prosessen. Hun åpner for at en slik «medieskatt» kan innebære mer enn finansiering av NRK.

Les også:

Les også

Nå kan alle måtte betale lisens

— Man kan legge inn fellesskapets bidrag til å ivareta TV 2, samt pressestøtten og en stipendordning til gravende journalistikk. Da kan man sikre langsiktighet og forutsigbarhet. Jeg tror det er denne modellen vi ender på, sier Skei Grande.

Mediepolitisk talsperson Kårstein Eidem Løvaas i Høyre sier han ikke mener noe om finansiering av NRK før han har sett ekspertutvalgets vurderinger.

— Det Stortinget har bedt om, er at også den finske modellen utredes. Og så er det mange andre mulige modeller, som å finansiere NRK over statsbudsjettet, fortsette med lisens, husstandsavgift og sikkert flere. Høyre har overhodet ikke konkludert. Inntil videre er vi for en NRK-lisens, men vi ser at den er utfordret, for folk slutter å kjøpe TV, sier Løvaas.

- Noe må gjøres

Når alle tråder er samlet, håper Løvaas det kommer en debatt om hvordan vi generelt bruker offentlige penger på medier i Norge.

— I dag er noe på statsbudsjettet, noe er innkreving av lisens og noe er direkte tilskudd til en samisk avis. Vi bruker 6 milliarder kroner på det dette. Jeg ønsker at vi skal se på hvordan disse pengene brukes. I dag går blant annet 150 millioner til bare det å kreve inn lisensen. Det beløpet kunne vi isteden fått god journalistikk for, sier Løvaas.

Han tør ikke spå om når TV-lisensen er historie.

— Men den dør jo ut om vi ikke gjør noe. Det er ikke bråhast, men noe må gjøres, sier Løvaas.

Ap vil ha reklamefri

Arbeiderpartiet har ikke tatt stilling til hvordan NRK skal finansieres, men ser at dagens ordning er i ferd med å utgå på dato.

Mediepolitisk talsperson Arild Grande tror ikke veien å gå er å etablere en «medieskatt» som går til finansiering av både NRK, TV 2 og andre kommersielle medier, slik Trine Skei Grande i Venstre tar til orde for.

— Jeg tror det er viktig å bevare ordningen med at folk får en reklamefri allmennkringkaster for pengene de betaler i lisens. Å rokke ved dét, vil utfordre hele finansieringen, så det tror jeg blir feil, sier Grande, som håper det kommer en avklaring på lisensspørsmålet våren 2017.

Slik kom avtalen i stand

Høyres Kårstein Eidem Løvaas, kastet kortene for to uker siden: I en e-post til partiene gjorde han det klart at det ikke ville bli noe bredt forlik om allmennkringkasterpolitikken. Da hadde Stortingsmeldingen om NRK og TV 2 vært til behandling siden juni.

Dermed samlet opposisjonen, inkludert Regjeringens to støttepartier Venstre og KrF, seg og forsøkte å bli enige med Arbeiderpartiet (Ap). For én uke siden var partiene enige om et utkast til innstilling, som i all hovedsak ligner teksten som alle partiene, unntatt Frp, kunne presentere torsdag.

Aps Arild Grande, og SVs Bård Vegar Solhjell tok for en uke siden igjen kontakt med regjeringspartiene Høyre og KrF.

— Vi hadde etablert et flertall, men ønsket et enda bredere forlik i en så viktig kulturpolitisk sak, sier Grande til Aftenposten.


Harde forhandlinger

Etter intens tautrekking endte det til slutt med at Høyre klokken 10 torsdag sa at de ble med på avtalen, da med marginale justeringer. Frp sto fortsatt utenfor.

Spesielt et punkt i avtalen mellom opposisjonspartiene skal ha vært vanskelig for Høyre å akseptere: Nemlig det som går på at NRK i årene som kommer er garantert en kompensasjon for pris— og lønnsutviklingen.

Grande i Ap sier denne saken har tatt altfor lang tid, og at det har vært harde forhandlinger.

— Men jeg er glad for at vi endte opp med en avtale som innebærer at et nesten samlet storting tar styring og krever en annen fremdrift enn det Regjeringen hadde lagt opp til, sier Grande.

Splittelse mellom Høyre og Frp

Han mener kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) har vært helt fraværende.

— Vi prøvde å få dialog med den forrige kulturministeren, Thorhild Widvey, om finansieringen av NRK og en kommersiell allmennkringkaster, men uten å lykkes. Vi har heller ikke sett snurten av engasjement og involvering fra den nye kulturministeren. Derfor måtte Stortinget ta grep om situasjonen. Vi kunne risikere å miste den kommersielle allmennkringkasteren (TV 2), slik de fleste andre land har gjort. Det var en risiko et flertall på Stortinget ikke ville ta, sier Grande.

Helleland svarer at Regjeringen avsluttet sitt arbeid med allmennkringkastingmeldingen og sendte den til stortingsbehandling i juni 2015 for at stortinget skulle konkludere.

— Hvis Arbeiderpartiet ønsker at regjeringen skal gå inn stortingsforhandlingene for å hjelpe de frem til gode løsninger er det i såfall noe helt nytt, men signaler jeg tar med meg.Jeg er fornøyd med at de har kommet frem til en enighet om at man ønsker en grundig utredning før man konkluderer, slik at vi får en god og offensiv mediepolitikk.Jeg kan forsikre Arild Grande om at mediepolitikken blir en av mine prioriterte oppgaver og at jeg er i god dialog med våre viktige mediebedrifter, sier hun.

Måtte ta grep

Solhjell i SV tror årsaken til at opposisjonen «måtte at grep», er at det er en stor splittelse mellom Høyre og Frp i mediepolitikken.

— Det er et stort problem at Høyre og Frp er så splittet på dette området. Det førte til at opposisjonen fikk en avgjørende innflytelse. Men jeg er glad for at Høyre til slutt ble med. Da er det stor sjanse for at det vi er enige om, også blir gjennomført, sier Solhjell.

Løvaas i Høyre erkjenner at Høyre og Frp har «to helt ulike partiprogrammer her», men mener Høyre har fått godt gjennomslag i avtalen. Han deler ikke en oppfatning om at opposisjonen her har bestemt det meste.

Hva skjer med TV 2? Det har vært et åpent spørsmål siden stortingsmeldingen om allmennkringkasting ble lagt frem i juni. Her er flere saker om NRK og TV 2:

  • Norsk Journalistlag: Vi frykter at statsrådens manglende besluttsomhet kan ødelegge TV 2
  • TV 2-sjef Olav T. Sandnes: Ber Stortinget overstyre kulturministeren
  • Stortingsmelding om allmennkringkasting: NRK må kjøpe inn flere programmer fra andre
    Også i Storbritannia diskuteres allmennkringkasting:
  1. Les også

    Ber BBC slutte å være populære

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Kulturministeren vil skrote NRK-lisensen og gi opptil 135 millioner kroner til TV 2

  2. KULTUR

    Trine Skei Grande om forslag til ny NRK-avgift: Ekstremt gammeldags og veldig usosialt

  3. KULTUR

    SV og Ap om NRK-finansiering: - Det haster med å finne en løsning

  4. KULTUR

    Norge kan få «NRK-skatt» istedenfor lisens

  5. KULTUR

    Regjeringen foreslår å finansiere NRK over skatteseddelen

  6. KULTUR

    Radio Norge vil ha en del av NRK-avgiften