Kultur

Historiker, forfatter og sjefredaktør Bo Lidegaard: Felles asylpraksis for EU-området vil tvinge seg frem

KØBENHAVN (Aftenposten):- På sammen måte som vi trenger en felles nordisk løsning, trenger vi en felles europeisk løsning. Enkelttiltak, som å stenge Øresund-broen, vil ikke løse situasjonen. Regelverket må harmoniseres, ellers presser vi bare flyktningene rundt mellom landene, sier Lidegaard.

Forfatteren og redaktøren Bo Lidegaard i Danmarks største avis Politiken. -Man blir nødt til anerkjenne at en vesentlig drivkraft for radikale islamister, er en dyp følelse av urettferdighet. At det er begått en rekke store urettferdigheter mot muslimer, og at Vesten er skyldig i det, og viser en stor arroganse i sin fremferd i Midt-Østen. For mange muslimer fremstår Vesten som nedlatende, sier han. Thomas Petri

  • Heidi Borud

Den danske forfatteren og sjefredaktøren Bo Lidegaard mener EU vil bli tvunget til å innføre felles asylpraksis for EU-området.

Han tar i mot i avisens berømte hjørneværelse med utsikt over Rådhusplassen. Velfylte bokhyller og kunst fyller kontoret. Bak møtebordet troner Skagen-maleren Peder S. Krøyers bilde av Georg Brandes (1842-1927) — litteraturforskeren og forfatteren som var sentral inspirasjonskilde for kulturradikalismen og venstresidens intellektuelle. Selv omtales Bo Lidegaard som en av Danmarks skarpeste hjerner. Han har en liten time til disposisjon før han setter seg på flyet til klimatoppmøtet i Paris. Under forrige klimatoppmøte i København, 2009, ledet han Statsministeriets Klimasekretariat.

Norden må harmonisere reglene

Nå er historikeren og sjefredaktøren sterkt engasjert i flyktningsituasjonen, som er den mest krevende siden Annen verdenskrig. Han er opptatt av at de nordiske landene må samordne seg mer.

— Jeg tror at de forskjellene som har preget de nordiske landene når det gjelder å håndtere flyktningkrisen nå er i ferd med å bli eliminert. De nordiske landene bør stå mer samlet, og det tror jeg vi vil se fremover. Det er en felles utfordring vi står overfor, sier Lidegaard.

Den svenske regjeringen strammer nå grepet, og Riksdagen skal før jul behandle forslaget om ID-kontroller på busser og tog, og den andre delen av forslaget åpner for å gi myndighetene anledning til å stenge grensene i gitte situasjoner, blant annet vurderes det å stenge av Øresund-broen mellom Malmø og København.

- Jurister har nå gått ut mot forslaget, men regjeringen fastholder det. Hvilke konsekvenser vil det ha på dansk side?

— Det kan få store konsekvenser ikke bare for tilstrømningen av flyktninger, men for oss alle. Sverige, Norge og Danmark er tett vevet sammen. Og særlig er Malmø og København tett forbundet. Mange pendler, bor i Malmø og jobber i København. Å stenge broen vil derfor få store konsekvenser både sosialt, økonomisk og politisk. Omkring 75.000 mennesker reiser daglig mellom Sverige og Danmark med tog eller bil.

Forfatteren Karl Ove Knausgård er bosatt i Skåne, og snakker om forskjellene mellom Norge og Sverige.

Les også

- Vi må tørre å snakke om de problematiske sidene ved innvandring

Vil ikke bebreide svenskene

Lidegaard er forsiktig når han uttaler seg om forslaget fra den svenske regjeringen om å stenge broen.

Moderne og kunst og velfylte bokhyller på kontoret hos sjefredaktør Bo Lidegaard. Fotograf Thomas Petri

— Vi kan ikke bebreide den svenske regjeringen for at den ønsker å gjenskape kontrollen. Men slike enkelttiltak, som å stenge Øresund-broen, vil ikke løse situasjonen. Når vi strammer inn hver for oss, eksporterer vi bare problemet til hverandre. Derfor må vi lage felles asylregler for hele EU-området. Regelverket må harmoniseres, ellers vil flyktninger «shoppe rundt » mellom landene. Jeg tror vi vil se felles asylregler for hele EU-området rett og slett fordi det er nødvendig. På samme måte er det tvingende nødvendig at vi får styrket den ytre kontrollen og innsatsen i nærområdene. Ellers er de åpne grenser i Europa snart fortid. - Danmark har hatt en restriktiv linje til mottak av flyktninger og nå strammes grepet ytterligere ved at det blir vanskeligere med familiegjenforening, det kan ta opp til tre år. Er det en klok linje å legge seg på?

— Det som er interessant her er de reelle vilkårene vi kan tilby, og ikke de formelle regler. Får vi ikke til felles regler, blir det et kappløp om at stramme mest. Det er ødeleggende for dem, som kommer, og det er skadelig for bestrebelsen på at integrere dem.

Vestlige medier ignorere det som faktisk er roten til problemet, altså konflikten i Syria. Flyktningkrisen er en bivirkning, ikke selve problemet, mener Samar Yazbek. Les intervjuet med den syriske forfatteren :

Les også

– Det føles som om døden forfølger meg.

Holdningene endrer seg enormt

Om klimaet i den danske debatten, sier Lidegaard:— Holdingene er voldsomt i endring. De som tidligere har hevdet at antall flyktninger vi tar i mot ikke er avgjørende, har skiftet standpunkt. Det fleste ser nå at antallet vi tar i mot har stor betydning, så ja, man må få kontroll med tilstrømningen.

De hvite busser og det sivile samfunn

Historikeren har skrevet flere bøker om Annen verdenskrig, og om De hvite busser som reddet mange skandinaviske konsentrasjonsleirfanger i siste del av krigen.

Hva kan vi lære av erfaringene fra 1945 når vi skal lete etter løsninger på dagens krisen?

— En av de meget viktige erfaringene fra den gang, er hvor mye det sivile samfunn kan gjøre på det humanitære området. Det var en stor innsats fra det sivile samfunn, som hjalp jødene på deres flukt. I dagens situasjon er det selve integrasjonen vi har problemer med. Det handler om hvordan vi skal lykkes med å integrere store befolkningsgrupper med at annet språk, en annen kulturell og religiøs bakgrunn og mange med manglende utdannelse, og gjøre dem til virksomme borgere i vårt høyproduktive og sekulære samfunn. Det er krevende og det må vi si høyt.

Hun ser sammenhengene mellom klimakrise og flyktningkrise. Les hvorfor:

Les også

Naomi Klein: Klimakrisen forverrer konflikten i Syria

Paris og den dype urettferdigheten

Rett etter Paris-terroren skrev du en kommentar hvor du stilte spørsmålet: hva får terroristene til å gjøre det? Hvordan vil du besvare det spørsmålet i dag?

— Man blir nødt til anerkjenne at en vesentlig drivkraft for radikale islamister, er en dyp følelse av urettferdighet. At det er begått en rekke store urettferdigheter mot muslimer, og at Vesten er skyldig i det, og viser en stor arroganse i sin fremferd i Midt-Østen. For mange muslimer fremstår Vesten som nedlatende. Uansett hva man måtte mene om denne fortellingen, må vi anerkjenne at mange av de ledende islamistene rettferdiggjør sine ekstreme handlinger, ved å vise til Vestens handlinger, for eksempel Irak-krigen. Den oppfatningen kan vi ikke endre, men vi kan forsøke å ikke at gjenta fortidens synder.

Etter terrorangrepene i Paris sendte president Francois Holland straks bombefly over Syria. Var det et klokt valg?

— Det er nødvendig å oppdemme og svekke islamistisk stat militært. Men jeg tror grunnleggende sett at det ikke finnes en militær løsning på problemet i form av nedbombinger fra luften. Man må bygge opp koalisjoner lokalt og politiske institusjoner og strukturer i Syria og Nord-Irak.

- Du har doktorgrad i historie, har arbeidet flere år i embetsverket, som departementsråd og ambassadør, og innimellom slagene skrevet 10 historiske bøker. Hva var det som fristet mest med stillingen som sjefredaktør?

— Jeg forlot Statsministeriet før jeg fikk tilbud om denne jobben, og det var fordi jeg ville ha mer tid til å skrive bøker. Da jeg kort tid etterpå fikk tilbud om å tiltre som sjefredaktør i nettopp denne avis, var det en fantastisk mulighet. Jeg hadde lenge håndtert et dilemma mellom å jobbe i embetsverket, ha egne meninger og publisere bøker. Som redaktør ligger det i kortene at jeg kan gjøre begge deler.

Slik mener noen av Europas fremste intellektuelle og kunstnere at vi må takle utfordringene Europa står overfor.

  1. Les også

    Åtte løsninger på krisen i Europa

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Danmark har Nordens strengeste innvandringspolitikk: – Innvandrere blir behandlet verre og verre, sier kritikere. – Hvis du vil være dansk, må du ta til deg våre verdier, svarer ministeren.

  2. VERDEN

    Her tester de dyresykdommer. Nå skal kriminelle asylsøkere til den danske øya.

  3. VERDEN

    Hennes velgere er helt oppslukt av innvandring, hans velgere bryr seg knapt

  4. A-MAGASINET

    Hva betyr det egentlig å være norsk? Asle Toje mener han har svaret.

  5. KULTUR

    Charterflyet måtte nødlande to ganger på Oslo lufthavn

  6. KULTUR

    Maktkamp i kapitalens høyborg