Kultur

Morsomt og tankevekkende

Zadie Smith<br></br>Om skjønnhet<br></br>Oversatt av Kari og Kjell Risvik<br></br> Aschehoug<br></br>Zadie Smith gjorde furore med debuten "Hvite tenner". Denne romanen er nesten like god.

  • Ingrid Brekke

Britiske Zadie Smith er en glimrende sosial observatør, og er på sitt absolutt beste når hun beskriver forholdene mellom mennesker, enten det er familiemedlemmer, kolleger eller venner. I "Om skjønnhet" får hun vist dette talentet til fulle i sin skildring av livet i den kaotiske familien Belsey i den amerikanske universitetsbyen Wellington. Far Howard er hvit engelskmann, kunsthistorieprofessor og Rembrandt-ekspert — men liker slett ikke figurativ kunst. Mor Kiki er afro-amerikaner og arbeider ved det lokale sykehuset. De tre så godt som voksne barna Jerome, Zora og Levi har valgt svært ulike veier i livet. Så er Howard utro, noe som rokker ved balansen mellom familiemedlemmene. Jerome reiser til London, der han bosetter seg hos farens akademiske erkefiende Monty Kipps (konkurrerende Rembrandt-ekspert). Kipps og hans kristne, konservative familie flytter snart til Wellington, og forholdet mellom de to familiene gjennomsyrer hele romanen. Det akademiske miljøet skildres på en skarp og ofte sarkastisk måte, og de indre stridighetene og selvhøytidelige territoriemarkeringene på et ikke så veldig godt universitet blir god underholdning. Særlig er rivaliseringen mellom Howard og Monthy Kipps morsom. Mer tankevekkende er Smiths skildringer av raserelaterte problemstillinger - enten det er striden om kvotering eller Howards yngste sønn Levis opplevelse av at folk på gaten i det hvite boligstrøket deres er redde for ham. Han vurderer å skaffe seg T-skjorte med teksten JEG SKAL IKKE VOLDTA DEG. Levi identifiserer seg sterkt med undertrykte, og gjør felles kampsak med en gruppe haitiere som driver gatesalg. Men også han skildres med tvisyn, som når forfatteren skriver hva Levi føler når han lytter til en rap-låt: "Skjebnen til den unge mannen med øretelefonene, på vei til fengselscellen hver kveld, virket ikke så uendelig fjern fra hans egen hardt trengte situasjon: en jubileumsfest full av akademikere."

Livskrise.

Til tross for mange sterke personer - særlig er Kiki sjarmerende og lett å like - blir ikke leseren ordenlig engasjert i dem, de fremstår muligens for karikerte til at vi føler dem som hele mennesker. Unntaket er skildringen av Howard. Han er 57 år gammel, ikke fast ansatt, boken han skriver på om Rembrandt blir aldri ferdig, og ekteskapet hans er i fare. Hans liberale holdninger har gått på autopilot de siste tretti årene, og i debattene med Monty Kipps og andre er han et lett bytte. Han fremstår ytterst patetisk og hjelpeløs, Zadie Smith skildrer ham nådeløst, men slipper også til litt varme som gir ham dybde og flere sider. "Om skjønnhet" har mange personer og mye handling, og kanskje nettopp derfor føles den også overfladisk og fort glemt. Men temaene er interessante og boken er morsomt og intelligent skrevet. Muligens er det urimelig å forlange mer, og det er uansett en glede å se at Smith har mer å komme med etter den elendige forrige romanen, "Autografmannen".

  1. Les også

    Vil leve et normalt liv

Zadie Smith var nylig til stede under litteraturfestivalen på Lillehammer. JAN-OLAV GLETTE, SCANPIX

Les mer om

  1. Litteratur

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Bokanmeldelse: Levi Henriksen og datter med gripende bok om død og dyr

  2. KULTUR

    Denne filmen får årets andre 6-er

  3. KULTUR

    Litteraturen er på villspor

  4. KULTUR

    Ingunn Økland: «Geir Gulliksen gjør pinlig sex til god litteratur»

  5. KULTUR

    Bokanmeldelse: Ali Smith gir jernet igjen

  6. KULTUR

    Philip Roth, forfatter tvers igjennom