Kultur

Mail? - Det heter e-post!

Lise Hovden (24) og Magnus Kjemperud (24) har ikke noe utpreget behov for Språkrådets assistanse når de surfer rundt i cyberspace. –Jeg syns språket kan få utvikle seg naturlig, sier Kjemperud.
  • Cathrine Hellesøy Trygve Indrelid (foto)
  • Neineinei, sier direktør Sylfest Lomheim i Språkrådet. - Det heiter ikkje mail, det heiter e-post. Og dotcom! Kva er det?

Nå har Språkrådet fått ressurser til å fornorske dataspråket. Tre personer er satt på jobben. I tillegg er fagfolk fra blant annet medier, forlag og databransjen tilknyttet prosjektet. I alt 50 personer er involvert.

–Hvorfor bruker dere penger på dette, kan ikke dataspråket bare få utvikle seg naturlig?

Sylfest Lomheim kremter. Nå skal jeg høre her:

–De som ser seg rundt i det moderne språksamfunnet, begynner han, –de ser at det i stor grad blir styrt av en teknologisk utvikling som ikke har landegrenser.

–Nettopp. Og da blir språket engelsk?

–Da blir det uhyre viktig for små språksamfunn å etablere en dataterminologi for å beholde et minimum av nasjonalt språk på denne arenaen. Det er vel knapt noe område i det moderne samfunn som styrer språket i en slik grad som datateknologien. Det er vår viktigste språkfornyer og sprer seg overalt, til aviser, medier og skoler, sier Lomheim.

Dott er noko heilt anna på norsk, det er noko alle veit.
Sylfest Lomheim, direktør i Språkrådet

— Men er det så farlig?

–Men er det så farlig om vi sier chat og dotcom så lenge vi vet hva vi mener?

–Det som vil skje hvis vi ikke tar tak i dette, er at vi om en stund ikke kan snakke om datateknologi og snakke norsk samtidig. Vi vil altså bevege oss bort fra morsmålet når vi skal snakke om alt som er knyttet til dette feltet. Og da begynner språket å bli innskrenket, det vil si at det ikke lenger er funksjonsdyktig i visse sammenhenger, sier Lomheim.

–Hvorfor har dere ikke har gjort dette før?

–Vi har ikke fått midler før. De har vi fått i år, da Stortinget hadde den nye språkpolitikken oppe til behandling.

Ingen tvang

En av dem som sitter sentralt i dataprosjektet, er rådgiver Marianne Aasgaard. Hun understreker at Språkrådet hverken kan eller vil tvinge oss til å si sprettoppvindu, nettprat – eller e-post, for den del.

–Dette er naturligvis frivillig. Og vi har ingen planer om å være ekstremt puritanske. Står vi overfor et ord som fungerer i det norske språket, for eksempel at det kan bøyes på en naturlig måte, så er det ikke sånn at vi må fornorske det. Men det er viktig ikke å godta alt når vi har gode norske alternativer, sier Aasgaard.

–Hvor lenge skal dere holde på med dette?

–Så lenge det er nødvendig.

Leksjon 1

Sylfest Lomheim tror det vil være nødvendig lenge, ikke minst for å verne dagligtalen.

–Dataspråket går rett inn i hverdagsspråket, sier språksjefen og demonstrere akkurat dét når jeg like etter ber om en mailadresse.

–Det heiter ikkje mail, det heiter e-post, sier Lomheim.

Og så begynner språksjefen å stave, i alle fall uttrykker han seg meget distinkt, og dere kan like gjerne høre etter alle sammen: En mailadresse på norsk, her eksemplifisert ved Lomheims egen, uttales som følger: sylfest punkt lomheim krøllalfa sprakradet punkt no.

–Punkt?

–Ja, punkt. Dott er noko heilt anna på norsk, det er noko alle veit.

- Lettest hvis alle snakker dataengelsk

— Hvis de skal bytte ut engelske datauttrykk med norske ord, bør de være gode, sier Magnus Kjemperud (24).

Han og samboeren Lise Hovden er på Mac-huset i Operapassasjen i Oslo for å levere inn en maskin til reparasjon. Ingen av dem klarer å opparbeide en voldsom angst for det engelske.

Plutselig skal vi ha support på noe, og så må vi snakke engelsk.
Lise Hovden, sykepleierstudent

Greit på norsk

–Vi blir jo vant til det. Og hvis det er et ord som høres greit ut på norsk, så ser jeg ingen problemer med engelske uttrykk, sier Hovden, som er sykepleierstudent ved Høgskolen i Oslo.

Kjemperud studerer geologi på Blindern.

–Popup-vindu og chat er eksempler på uttrykk Språkrådet ikke er begeistret for. Hva kan vi kalle det på norsk ?

Kjemperud trekker på skuldrene.

–Sprettoppvindu, kanskje? Og småprat? De to ser på hverandre og flirer.

–Det høres jo helt teit ut, sier Hovden.

Lettere med engelsk

–På en måte er det lettere om vi alle snakker engelsk i datasammenheng, nettopp fordi det er en grenseløs verden. Plutselig skal vi ha support på noe, og så må vi snakke engelsk. Husker du det Magnus, da du hadde problemer med softwaren, den officepakken, da måtte vi ta det på engelsk.

–Hører du hva du sier nå?

Lise Hovden ler.

–Ja, jeg hørte det!


Hva mener du? Synes du kvitring er bedre enn twitring? Diskuter og kom med dine forslag i kommentarfeltet til høyre.