Kultur

Bramfri pose

  • Aftenposten Redaksjon

Per-Egil Hegge, journalist og tidligere redaktør i Aftenposten. Foto: Anette Karlsen

SPRÅKET VÅRT. Julefreden senker seg nå, også over den epokegjørende diskusjonen om farskapet til avgiften på plastposer. Skal den hete Knut Arild-posen eller Trine-posen? I sin lederartikkel 30. november forsøkte Aftenposten å få posen på plass, og avisen hadde en visitt til statsministeren: «Statsminister Erna Solberg (h) kritiserte gjennom mange år som opposisjonsleder den rødgrønne regjeringen for ikke å prioritere. (...) Etter at Solberg ble statsminister, har hun ikke vært like bramfri i etterlysningen av et tydelig skille mellom viktig og uviktig...»

Flere lesere mente at adjektivet bramfri her er brukt i feil betydning. Ordbøkene, også Per-Erik Kirkebys bok av året, har den gamle betydningen «beskjeden, tilbakeholden», som definisjon. I Gengangere lar Ibsen pastor Manders si: «Jeg har valgt betegnelsen kaptein og ikke kammerherre. Kaptein ser mer bramfritt ut.»

Men både i norsk og dansk brukes bramfri nå i den motsatte betydning: kraftfull, med ettertrykk. Det er ulogisk, for bram, som i «med brask og bram», betyr kraft, styrke. Den som er bramfull, er altså sterk. Men utsagnet «hun uttalte seg bramfritt om høstens vanskeligheter» vil nok i dag bli tolket som at hun var omsvøpsløs, direkte. Dette gir ordet plass blant pendelordene: De nøyer seg ikke med å skifte betydning; de er brysomme nok til å skifte betydning til den motsatte.

Forfordele, krokodilletårer og bjørnetjeneste er andre begreper som har gitt seg ut på den samme veien. Ordbøkene definerer fremdeles forfordele som å gi noen mindre enn vedkommende rettelig skulle ha hatt. De syv siste gangene jeg har hørt det brukt i dansk eller norsk radio, er det i den motsatte betydningen: Gi noen en (ufortjent) fordel. Bjørnetjeneste er en tjeneste som er godt ment, men som blir til skade. Mange unge bruker det i dag positivt: en oppofrende tjeneste som blir til glede og nytte.