Kultur

Kygo skuffer stort på sitt aller første album

Tekstene på Kygos debutalbum høres ut som de er skrevet med venstre hånd på en dorull

  • Malin Kulseth

Vår vurdering:

2 av 6

Kygos albumdebut er glatt, hvit og lett å like.

Denne uken albumdebuterer hele Norges Kygo, og vi må selvsagt snakke om det. 15 låter er brakt sammen til fullengderen Cloud Nine , og produsent og artist Kyrre Gørvell Dahl har samlet sammen en liten flora av gjestevokalister.

Musikkbransje-showcase

Mange av vokalistene på platen er av typen som blir presentert for oss i musikkbransje-showcaser arrangert av majorselskapene. Vi hører sjelden noe fra dem igjen utenom den ene låta som er grunnen til at plateselskapet investerte i gratis alkohol og en fin utsikt eller båttur for at vi skal få den virkelig eksklusive følelsen av å være med på noe unikt.

For å vurdere Kygos debutalbum har jeg tatt utgangspunkt i å prøve å finne ut hvilken Cloud Nine Kygo tar meg til. «Cloud Nine» er en metafor for eufori, men også navnet på diverse telefon— og webselskaper og et svært kjøpesenter i Shanghai.

Albumet åpner sterkt med en pianodrevet «Intro», skikkelig dramatisk på en veldig Coldplay-aktig måte, før vi er over i et jovialt gitarriff på den lette og optimistiske «Fiction», akkompagnert av britiske Tom Odell.

Hør ukens beste låter her:

Glatt, hvitt og lett å like

Halvparten av låtene på albumet er sluppet som singler. «Stole the Show», «Raging» og «Firestone» kommer som perler på en snor (en ganske god metafor for disse låtene – glatte, hvite og lette å like), før vi endelig skal få høre gaven John Legend og Kygo laget til Legend og Chrissy Teigens nyfødte datter Luna.

«Happy Birthday» høres ut som den er skrevet med venstre hånd på en dorull. Klisjeene alle med litt begrenset ordforråd kan lire av seg til sitt nyfødte barn formelig renner ut av John Legend over et klassisk Kygo-pianoriff. Stas at noe kan kalles klassisk Kygo etter å ha vært kjent som artist i knappe to år. Kyrre er jo god til å spille piano, da!

Her er flere aktuelle musikkanmeldelser:

Les også

Vår anmelder skiftet fullstendig mening etter å ha hørt denne platen flere ganger

Vil heller være alene

Innen platas niende spor «Not Alone» begynner jeg å bli litt ukonsentrert – og den litt trege balladen vekker ingen følelser overhodet, men jeg tenker litt på Liverpool-vitsen jeg som veldig fotball-uengasjert er veldig stolt av å stadig gjenta: I’d rather walk alone. Der har dere den.

Vi møter absolutt ingen utfordringer på Cloud Nine . Det gjør det lett å la seg forføre, og tekstene er så lette å lære seg at du nesten kan dem før du har hørt ferdig en hel sang.

Ingen genuin eufori

Euforien du oppnår av å høre på Cloud Nine minner om rushet du får når du har kastet bort masse penger og tid på å kjøpe billige ting du ikke trenger på H&M, samtidig som du skammer deg litt over at du har brutt prinsippet ditt om å ikke støtte bedriften som så vidt betaler barn for å krokrygget sy klærne sine under ekstremt dårlige vilkår i fabrikker i Bangladesh. Det er veldig langt unna den virkelig genuine følelsen av eufori.

Festivalvennlig og bredbent:

Les også

Denne gang har Kvelertak endret på oppskriften

Og akkurat som H&M fortsetter å dra inn milliarder hvert år blir det sikkert nok av penger i kassen for vår mann Kygo fremover. Han kan le hele veien til banken, mens mindre bemidlede musikkanmeldere går videre til noe (forhåpentligvis) mer interessant neste uke.

  • TIX, David Eriksen, Audun Vinger og Filip Roshauw diskuterer kvalitet i musikk, døende menn og Kygo:
  1. Les også

    Finnes det et eget norsk popsound?

  2. Les også

    Mye snufsing fra «the 6»

  3. Les også

    Beyoncé: en superstjerne med stålkontroll

Les mer om

  1. Anmeldelse
  2. Kygo
  3. Musikk
  4. Kultur

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Kygos debutalbum får dårlige anmeldelser

  2. KULTUR

    Kygo er som automatkaffe fra bensinstasjon

  3. KULTUR

    Nytt album: En solid overdose Kygo

  4. KULTUR

    Marthe Wang: Et klart skritt videre

  5. KULTUR

    Kygo i Telenor Arena: Ensformig suksess

  6. KULTUR

    Et album fylt med engasjerte pekefingre fra Jon Olav