Kjønnsforskere vil reise kjerringa
Et halvt år etter at Hjernevask trampet inn i den offentlige debatten, mønstrer forskerne til offensiv på egne premisser.
Les mer:
Harald Eia var ikke å se. Det var til gjengjeld en stor bukett forskere og et hundretall interesserte tilhørere da kjønnsforskere ved Universitetet i Oslo (UiO) mønstret til den første av høstens serie kjønnsforskningsseminarer under vignetten Agenda kjønnsforskning.
Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) hadde leid seg inn på Litteraturhuset hele dagen, startet med å formidle 14 aktuelle forskningsprosjekter på rappen, og rundet av med debatt om hvorfor kjønnsforskningen provoserer.
Imageproblem
Hjernevask-programmet ble umiddelbart et omdreiningspunkt. Forfatter og kommunikasjonsrådgiver Anja Sletteland mener debatten har vist at kjønnsforskningen har et imageproblem.
— Der motstanden mot kjønnsforskningen tydeligst kommer frem i dag, er i sosiale medier, sa Sletteland og pekte på hvordan «unge, sinte menn» uten utdanning oppdager at de har færre muligheter enn sine fedre i dagens samfunn.
— Blant dem var det ett ord som gikk igjen om Hjernevask: «Endelig!», påpeker Sletteland.
Mageplask
I debatten på Litteraturhuset omtalte idéhistoriker Trond Berg Eriksen Hjernevask som et mageplask for kjønnsforskningen, og beskrev hvordan TV-serien ga inntrykk av hovmodige forskere med allvitende flir, og et felt der man ikke lenger diskuterte fritt.
— Og da dreier det seg ikke om forskning. Det var ikke så mye meningene som provoserte, men måten man mente på, sa Berg Eriksen.
Debatten sitter i
Agendaen i Agenda kjønnsforskning er å presentere et mangfold av forskning. Gjennom en stafett bestående av pågående forskningsprosjekter, gikk vekslingene mellom feminisme i hijab, ADHD og betydningen av kjønn og klasse for medisinering, maskulinitet på Balkan og kvinnekampens historie.
— Har dere behov for å ta igjen?
— Ikke ta igjen. Men vi har behov for å spre litt mer kunnskap om hvem vi er. Vårens debatt gir oss en god anledning til å prøve å presentere kjønnsforskningen mer i sin bredde, sier Jorunn Økland, som i januar tok over som senterleder ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved Universitetet i Oslo. Det var rett før Hjernevask valset inn over fagfeltet.
— Det har sittet litt i, medgir Økland.
- Viktig for folk flest.
Postdoktorene Anne Lorentzen og Lin Prøitz og stipendiat Cecilie Thun er glade for å demonstrere spennet fra filosofi og litteraturhistorie til forskning på populærmusikk og sosiale medier innen kjønnsforskningsfeltet.
— Debatten i våres reduserte kjønnsforskningen. Jeg tror ingen av oss kjente oss igjen i den, sier de.
— Vi produserer kunnskap som er relevant for folk flest. Det er viktig forskning som kan bekjempe fordommer, åpne opp kategorier og gi flere måter å leve på, påpeker Anne Lorentzen.
Vil ikke «gripe inn»
Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo (UiO) ble av en tilhører oppfordret til å «gripe inn» overfor kjønnsforskningen på bakgrunn av Hjernevask. Rektoren repliserte med at kjønnsforskning var noe av det viktigste UiO kan drive med.
— Det er ikke Harald Eia som forteller oss om kvaliteten er høy eller lav ved vårt universitet. Vi har ingen objektive grunner til å skyve forskerne ved STK ut over kanten, sa rektoren med henvisning til publiseringsmeritter og kvalitetsvurderinger som viste god standard ved det utskjelte fagfeltet.
— Hva gjør en situasjon som vårens Hjernevask-debatt med et fagmiljø?
— Det er veldig vondt mens det står på, det er ingen tvil om det. Men jeg er overbevist om at langtidseffektene er positive. Det gjelder alle fagmiljøer ved universitetet. Det handler om at man vet at man blir sett i kortene, at man må kunne uttale seg på en ordentlig måte og at det kan slå tilbake om man ikke gjør det, sier Ottersen til Aftenposten.
