Kultur

Slik mener åtte av verdens intellektuelle at krisen i Europa bør løses

Europa opplever den verste flyktningkrisen siden annen verdenskrig, og store økonomiske problemer truer samarbeidet. Slik mener noen av Europas fremste intellektuelle og kunstnere at vi må takle krisen.

detnyeeuropa2_doc6n2ce83bdqe7hrhy7yi-yfBAuqO5Uq.jpg div

  • Thea Storøy Elnan
    Journalist

Denne høsten har serien Det nye Europa rullet i Aftenpostens spalter. Flere forskere, forfattere og intellektuelle har bidratt med sine løsningsforslag til hvordan den pågående flyktningkrisen og de økonomiske problemene i Europa kan løses. Noen har advart mot vekst i høyreekstreme grupperinger, andre mot ghettofisering av innvandrerne.

Under følger en oppsummering av åtte kunstnere og intellektuelles refleksjoner rundt den pågående krisen i Europa og hva vi bør gjøre for å løse den.

Francis Fukuyama

Fukuyama-ElshZXaCXz.jpg

  • Hvem: Statsvitenskapens superstjerne og professor ved Stanford University i USA
  • Kjent for: Essayet The End of History? i 1989 og oppfølgerboken The End of History and the Last Man i 1992. Fremtidsvisjonen var at alle nasjonalstater blir til slutt liberale demokratier, historien om ideologienes kamp stopper etter det. Berlinmurens fall og Sovjetunionens kollaps var bevis nok.
    Økt høyrepopulisme og sinte flyktninger vil føre til politisk tilbakeslag, ifølge Fukuyama. Han mener det er uunngåelig at de høyrepopulistiske partiene i Europa vil fortsette å vokse. Det kommer til å bli vanskelig å assimilere folk om ikke landene senker farten på inntaket av flyktninger, mener han. Migrantene kommer til å bli sinte og misfornøyde, noe Europa må være bedre forberedt på.

Les hele intervjuet med Fukuyama her:

Les også

Statsvitenskapens superstjerne avslører sin løsning på flyktningkrisen

Karl Ove Knausgård

KarlOveKnausgaard1-v0eunxdB0u.jpg

  • Hvem: Norsk forfatter
  • Kjent for: Min kamp -bøkene og som deltaker i samfunnsdebatten
    Knausgård etterlyser en større debatt om de negative konsekvensene av innvandringen, og mener at det kan være starten på en løsning av flyktningkrisen. Selv om mange hisser seg opp over motargumenter mot innvandring, må de diskuteres. Hvis ikke vil de bare vokse, mener Knausgård. Det verste som kan skje er at innvandrerne ikke integrerer seg og lager seg lukkede kulturer inne i kulturen. Raske og store identitetsforandringer er i ferd med å skje og kan skape maktesløshet. Det er en grunnleggende farlig følelse i et demokrati, mener Knausgård.

Intervjuet kan leses her:

Les også

- Vi må tørre å snakke om de problematiske sidene ved innvandring

Kathleen M. Blee

KathleenM.Blee-L5odYgXDMs.jpg

  • Hvem: Amerikansk professor i sosiologi og prodekan ved Universitetet i Pittsburgh, USA.
  • Kjent for: Sin ekspertise på kvinnelige medlemmer i 1920-tallets Ku Klux Klan i USA, samt forskning på rasistiske bevegelser.
    Vi tror ofte folk går inn i rasistiske bevegelser fordi de er marginaliserte, sinte og voldelige, ifølge Blee. Hennes forskning viser imidlertid at medlemmene ofte kommer fra middelklassen, er smarte og utdannede folk og ikke spesielt rasistiske. Alle kan bli høyreekstreme og medlemmer av rasistiske grupperinger, er Blees budskap. Det er ingen trøst å gjemme seg bak fordommene om rasister. Dette er viktig å forstå for å unngå at de høyreekstreme grupperingene i Europa vokser seg for store.

Les intervjuet med professor Blee her:

Les også

- Det er en ren misforståelse at de fleste rasister er menn

Karen Offen

KarenOffen-3DQBzkcgKn.jpg

  • Hvem: Historiker ved Michelle R. Clayman-instituttet for kjønnsforskning ved Stanford University, USA.
  • Kjent for: Hennes forskning på europeiske kvinners historie, med funn som at debatten om kvinners posisjon i samfunnet var like stor og skarp på 1750-tallet som i dag.
    Selv om det ifølge Offen er viktigst å gjøre tiltak i landene innvandrerne flykter fra for å løse flyktningkrisen, tror hun migrasjonen vil gjøre livet bedre for mange av de kvinnelige flyktningene som kommer til Europa fra patriarkalske samfunn i Midtøsten. Deres måte å se familien på vil trolig komme under press om de bosetter seg her, ifølge Offen.

Intervjuet med Offen kan leses her:

Les også

– En trussel mot kvinners livsførsel

Eugene Schoulgin

Schoulgin-Ajy5XB_PyK.jpg

  • Hvem: Norsk forfatter, forkjemper for ytringsfrihet og statsstipendiat.
  • Kjent for: Nominert til Nordisk råds litteraturpris for Minner om Mirella (1984), og for sitt engasjement i Writers in Prison Committee i PEN International (en kampforening for forfatteres og andre skribenters rett til ytringsfrihet, som bl.a. hjelper truede og fengslede forfattere i verden over).
    Schoulginroser nordmenn for måten vi takler flyktningkrisen på, men kritiserer regjeringen. Han etterspør handling, særlig ettersom styresmaktene har forstått at folkeopinionen ønsker å hjelpe immigrantene i større grad. Han mener krisen er et resultat av Vestens dårlige politikk, og at alt har gått galt etter invasjonen i Irak.

Les hele intervjuet med Schoulgin her:

Les også

- Tyrkerne skjønner at de blir utnyttet for å sikre oss

Ian Buruma

IanBuruma-4LfULe7p2q.jpg

  • Hvem: Nederlandsk-engelsk professor og forfatter bosatt i USA.
  • Kjent for: Fikk i 2008 Erasmus-prisen for særdeles innsats for kultur, vitenskap og samfunnsliv i Europa. Har gitt ut en rekke bøker de siste 30 årene, både om europeisk historie og asiatisk historie, og ga i fjor ut boken År null om oppgjøret etter andre verdenskrig.
    Buruma mener det er avgjørende for EUs fremtid at de europeiske landene takler krisen i fellesskap. I tillegg etterlyser han mer informasjon om det «annetlaget» av immigranter som ikke er flyktninger som flyktningkrisen skaper. De økonomiske innvandrerne oppfattes som ikke-legitime, og da er det lett å glemme at mange EU-land trenger innvandring, ifølge Buruma.

Les intervjuet med ham her:

Les også

- Vi glemmer at mange EU-land trenger innvandring

Ingvar Ambjørnsen

IngvarAmbjoernsen-T0yJ1K5wWX.jpg

  • Hvem: Norsk forfatter, spaltist og litteraturanmelder.
  • Kjent for: Seriene om Elling og Pelle og Proffen , samt romanene Hvite niggere og Den siste revejakten .
    Ambjørnsen irriterer seg over venstresiden i politikken, som han mener demoniserer de som ikke er enige med dem. Han tror flyktningstrømmen etter hvert vil gjøre at solidariteten vinner frem i stedet for frykt, fordi motstandere vil møte flyktningene ansikt til ansikt og bli kjent med det de er redde for.

Les hele intervjuet her:

Les også

- De i kommentarfeltene er Elling-figurer som ikke er morsomme

Geert Mak

GeertMak-JkVALu_Fs7.jpg

  • Hvem: Nederlandsk journalist og historiker.
  • Kjent for: Boken Europa, som også ble TV-serien Europa – en reise i det 20. århundret.
    Mak kritiserer Europa for å takler eurokrisen og flyktningkrisen så dårlig, og tror det skyldes at Europrosjektet og Schengen-avtalen bygger på kompromisser der forhandlerne bare ble enige på overflaten, og at avtalene ikke gikk dypt nok. Han mener vi nå betaler prisen for at man vek unna de vanskelige spørsmålene for 10–15 år siden.

Les intervjuet med Mak her:

  1. Les også

    «At det kommer et antall på en kvart prosent av EUs befolkning og søker asyl, er ingen flyktningkrise. »

  2. Les også

    Skal skremme migrantene vekk fra Norge

  3. Les også

    Frp fikk bare gjennom to nye innstramningskrav

  4. Les også

    Hvor ble det av lederskapet, Erna? | Redd Barna, Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp

37825634512_doc6mwnko42247184gshbdw-TSA5UJ_qEt.jpg Tor Stenersen

Det kommer til å bli vanskelig å assimilere flyktningene om ikke landene senker farten på inntaket av dem, advarer Francis Fukuyama. Ørn E. Borgen

_S8A4295_doc6mt1ew7e1xc1kaffheg5-5OQeJkDi5b.jpg Tor Stenersen

Les mer om

  1. Flyktninger
  2. Litteratur
  3. Kultur
  4. Forskning og vitenskap
  5. Karl Ove Knausgård
  6. Europa

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Fukuyama er blitt den moderne verdens fremste kronikør

  2. KULTUR

    Ny bok: Velgere som føler seg tråkket på går til nye partier

  3. KULTUR

    Han trodde den vestlige styreformen ville spre seg til hele verden. Nå frykter han at demokratiene våre slites i stykker.

  4. DEBATT

    Murens fall er verdt å feire i en tid da demokratiet må forsvares mot krefter som vil ødelegge verdiene det bygger på

  5. KULTUR

    Ingvar Ambjørnsen: Tiden for forfattere som meg er over

  6. KULTUR

    Ukens kulturtips: fødemaskiner, religionskritikk og symmetrisk nytelse