Kultur

Nå er den samiske filmbølgen her

Det samiske filmmiljøet ruller nå ut kortfilm og dokumentarer på løpende bånd. Snart kommer også spillefilmer og TV-serier.

  • Jan Gunnar Furuly

Aftenposten TV viser akkurat nå den samiske kortfilmdokumentaren Portretter fra Varangerfjorden av Egil Pedersen.

Det er bare en av et tyvetalls samiske kort— og dokumentarfilmer som har gjort seg bemerket på filmfestivaler i inn- og utland siden etableringen av Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) i Kautokeino i 2009.

— Samisk film er ikke bare underholdning. Nå tar vi tilbake retten til å definere vår virkelighet med fiksjon og dokumentar i en digital tidsalder, sier direktør Anne Lajla Utsi ved instituttet.

Anne Lajla Utsi ser lyst på mulighetene for å rå realisert flere samiske spillefilmer og TV-serier i årene som kommer. Foto: ISFI/Jonne Sikku

I 2016 har ISFI et årsbudsjett på 9,1 millioner kroner. Utsi håper på å utvide den samiske filmproduksjonen på tvers av landegrensene på Nordkalotten, slik at de årlige bevilgningene til produksjon av samiske filmer vil være på 30 millioner kroner fra 2018.

Halvparten av disse pengene ser hun for seg skal komme fra Norge.

Internasjonal interesse

Da regjeringen i juni presenterte filmmeldingen ga den klare signaler om fortsatt satsing på samisk filmproduksjon.

«Det foreslås at ISFI skilles tydeligere fra de regionale filmsentrene siden ISFI har et annet formål. Tilskuddet til ISFI videreføres. Vilkår for bruk av det statlige tilskuddet utvides til også å åpne for at ISFI kan gi produksjonstilskudd til spillefilm og serier. Det statlige tilskuddet kan ikke nyttes til drift», het det i filmmeldingen.

— Vi opplever en stor internasjonal interesse for samisk film. I oktober har den største urfolksfestivalen i verden Imaginative i Canada samisk film i fokus. Vi har unike filmer å tilby verden. Det har Nils Gaup vist og nå kommer den nye generasjonen samiske filmskapere som er modige og forteller samiske samtidshistorier. Vi skaper samisk filmhistorie og vi er en del av indigenous cinema-bølgen, sier Utsi.

I januar deltok den svensk-samiske filmskaperen Amanda Kernell på prestisjetunge Sundance Film Festival i Utah, USA, med sin sørsamiske kortfilm Stoerre Vaerie.

Akkurat nå er hun i gang med å lage sin aller første spillefilm i Nord-Sverige, Sameblod , basert på den samme historien om en gammel kvinne som reiser tilbake til sine samiske røtter.

Amanda Kernell lager nå den aller første spillefilmen med sørsamisk dialog, Sameblod. Her er hun fotografert over saltørkenen i Utah, i forbindelse med visningen av hennes kortfilm Stoerre Vaerie på Sundance Film Festival. Foto: Lukas Kernell

Dette blir den første samiske spillefilmen siden Nils Gaups Kautokeinoopprøret i 2008.

Første med sørsamisk dialog

— Det er også den første spillefilmen noensinne med sørsamisk dialog, og den første samiske langfilmen laget av en kvinne, opplyser Utsi.

Og i Canada har Elle - Máijá Tailfeathers, med samisk far fra Norge og svartfotindianermor fra Nord-Amerika, i flere år gjort seg bemerket som en av de mest talentfulle, nye filmskaperne i landet.

Hennes kortfilm Bihttos , delvis finansiert av ISFI og med samisk fortellerstemme, ble i desember i fjor tatt ut i det prestisjetunge Best of Canadian Film 2014-programmet til Toronto International Film Festival.

Men de litt over 20 filmene som er laget hittil er bare starten på det som for lengst er blitt en ny, samisk filmbølge nordfra.

Ideworkshop om prosjekter

I slutten av september møtes en stor gruppe samiske filmskapere til ideworkshop i Kautokeino, med Nils Gaup og canadiske Cory Generoux som mentorer. Her skal syv ideer til spillefilm og fire for TV-serier bearbeides slik at prosjektene kan komme nærmere realisering.

Filmskaper Egil Pedersen, som Aftenposten TV nå presenterer er overbevist om at ISFI vil lykkes med målet om å få ut flere langfilmer og TV-serier i årene som kommer.

— Det er en veldig spennende tid for oss samiske filmskapere akkurat nå, sier mannen som nå arbeider med å utvikle manuset på sin første spillefilm, En mann i et fuktig telt ved huset.

Egil Pedersen drømmer nå om å lage sin første spillefilm. Foto: Lukasz Zamaro

— Dette er et lite og fortettet drama hvor jeg bruker skuespillere jeg har samarbeidet med før. Historien er om en kvinne som får besøk av sin eks, som hun har et barn med. Det setter hele hennes familieliv på hodet, forteller han.

— Det er langt frem å realisere dette, jeg er jo også avhengig av finansiering. Tidligst kan vi starte neste høst, mer realistisk innen to år, sier filmskaperen.

Pedersen planlegger å filme historien i Nesseby i Finnmark, hvor han også filmet Portretter fra Varangerfjorden.

Akkurat nå gjør han etterarbeid på en ny kortfilm og musikkvideo som er laget i området der han vokste opp, ved Laksnes og Sirma i Tana. Disse to får premiere neste år.

Siden 2012 har han laget en dokumentarfilm, seks musikkvideoer og to kortfilmer, blant annet kortfilmen Giksašuvvon ealli (Det syke dyret), som er en del av filmprogrammet 7 Sámi Stories.

Vises på over 20 festivaler

De syv filmene av unge, talentfulle samiske filmskapere har til nå hatt visninger på 14 ulike internasjonale filmfestivaler, i blant annet Norge, Finland, Sverige, Tyskland, Estland, Portugal og New Zealand. Filmene skal vises ved ytterligere 13 festivaler dette året, blant annet i Seattle, USA og Kathmandu i Nepal.

  1. Les også

    Vil betale utlandet for å filme i Norge

  2. Les også

    Samisk filmskred fra Kautowood

  3. Les også

    Joiket i gang urfolksfilmprogram i Berlin

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Verdens første spillefilm på sørsamisk hylles i Venezia

  2. KULTUR

    Grundig, rørende og god fortelling om en liten periode i amerikansk historie

  3. KULTUR

    Charterflyet måtte nødlande to ganger på Oslo lufthavn

  4. KULTUR

    Maktkamp i kapitalens høyborg

  5. KULTUR

    Stjernelag i ny TV-serie

  6. KULTUR

    Antifragile: test articles