Tarjei Vesaas’ «Brannen» drukner i teknologi

Historien er dystopisk, datagrafikken spektakulær og robothunden lydig. Likevel er det vanskelig å forstå hva Nationaltheatret vil fortelle oss med «Brannen».

Tarjei Vesaas’ roman «Brannen» kom ut i en tid som ligner vår egen. Året var 1961, det var kald krig og redsel for fremtiden. Ville atomvåpnene gå av? Biotopene forsvinne? 51 år senere frykter verden konflikter både fra og i stormaktene. Vi ser klimaforandringene med egne øyne, og attpåtil herjer en pandemi som legger byene tomme.

I «Brannen» vandrer Jon langs en motorvei og inn i en skog. Der møter han mennesker på bristepunktet. Det er sauebonden som lar dyra sulte ihjel. 16-åringen på selvmordets rand. Trailersjåføren som vil kjøre ned et hus for å hevne seg på en fiende. Åkereieren som ser alt han har kjært, brenne.