Kultur

Denne avisen har løsningen for deg som er lei av å se Justin Bieber på forsiden

Nå kommer de «personlige» mediene.

Sjefredaktør Stig Jakobsen (stående) og nyhetsredaktør Trond Haakensen i iTromsø lar algoritmene redigere avisens forside på mobil. - Før var alt basert på magefølelse, sier Jakobsen. Foto: Ronald Johansen

  • Øystein Aldridge

iTromsø lar datamaskiner overta redigeringen av mobilforsiden. Basert på hva man har lest før, «gjetter» algoritmer seg til hva leserne er interessert i. Dermed får hver enkelt bruker sin egen versjon av iTromsø.

— Tanken er at menn på 70 år skal slippe å bli bombet med Justin Bieber-nyheter. Tenåringsjenter skal slippe å skrolle seg gjennom finansnyhetene før de kommer til det de egentlig vil lese, sier sjefredaktør Stig Jakobsen i iTromsø.

Det er for tidlig å slå fast at personaliseringen har ført til økt lesning, men tendensen er positiv: I forrige uke, da løsningen ble lansert, steg antall sidevisninger med 8 prosent. Antall unike brukere økte med 13 prosent fra uken før.

— En avis som skal passe for alle, blir fort en schizofren avis, sier Jakobsen.

Som en gammel papiravis

Jakobsen sammenligner personaliserte forsider på nett med de gamle papiravisenes egne bilag for sport, økonomi og kultur, der hvert familiemedlem kunne plukke ut den de foretrakk å starte med.

— Dette gir oss mer fornøyde lesere, og det er det vi lever av og for. Jeg tror utviklingen i hele verden går mot mer personaliserte forsider. Man blir stadig klokere på hva folk vil ha, hvordan de bruker en nettavis og hvilke annonser som fungerer. Før var alt dette basert på magefølelse, sier Jakobsen.

Økte lesningen med 60 prosent

100 prosent personlig er forsiden likevel ikke. De viktigste nyhetene når ut til alle, uansett.

- Du skal ikke ende opp med kun fotballnyheter på forsiden, selv om det er det som interesserer deg mest. Vi har også sørget for at det er lett å skru av personaliseringen dersom man ikke vil ha en tilpasset forside. Ekstremt få har valgt å skru av, sier Jakobsen.

Det er det norske selskapet Cxense som står bak teknologien som iTromsø bruker. De selger lignende løsninger til mediehus, nettbutikker og andre verden over.

Blant kundene er den canadiske lokalavisen Winnipeg Free Press, som for et halvt år siden overlot redigeringen av sin forside til algoritmene. Resultatet er at leseren i snitt bruker 60 prosent mer tid på avisen.

— Basert på lesernes interesser tilbyr vi artikler som samsvarer med det de er opptatt av. Vi sørger også for at nettavisene kan tilpasse innholdet basert på om leseren er foran PC-en på jobb, på trikken med mobilen i hånden, eller på Ipaden om kvelden, sier administrerende direktør Ståle Bjørnstad i Cxense.

Like «smart» som mennesker

Nyhetsnettstedet Sol.no testet i forrige uke om de kunne overlate redigeringen av forsiden til en maskin.

Produkteier Kjetil Laumann (foran) og desksjef Trond Alsvik i Sol.no er i gang med å teste ut hva som skjer når en maskin tar over styringen av forsiden. Foto: Ørn E. Borgen

Torsdag og fredag fikk halvparten av leserne se den «vanlige» forsiden. Den andre halvparten fikk se en forside laget med utgangspunkt i hva en datamaskin kunne fått til. — Resultatet var at det ikke har noe å si på brukeradferden om forsiden er laget av en maskin. Det ble klikket like mye og skrollet like langt. Stikkprøver viser at det skal veldig mye til før leserne reagerer annerledes. Så da vet vi at her er det bare å kjøre på, sier redaktør Lill Kristin Syversen i Sol.

Mer personlig Aftenposten

Neste steg er å gi hver enkelt leser mer av det de faktisk vil ha, mindre av det de uansett ikke klikker på.

— Nå har vi sett at en del av det desken bruker mye arbeidskapasitet på, kan gjøres automatisk. Denne uken setter vi i gang med å finne ut av hvordan vi skal teste helt eller delvis personaliserte forsider, sier Syversen.

Også Aftenposten arbeider med å la datamaskiner overta redigeringen av forsiden, samt gjøre avisen mer personlig.

Eierkonsernet Schibsted har allerede rullet ut en løsning i Svenska Dagbladet (SvD). Der vurderer redaktører nyhetsverdien av hver enkelt artikkel, mens algoritmene velger hvor på siden den skal plasseres og hvor lenge den skal ligge.

Les mer om SvDs redaktørstyrte algoritmer her.

- Reiser en rekke etiske spørsmål

Medieforsker Erik Wilberg ved BI mener det ligger et betydelig økonomisk innsparingspotensial i «robotisering» av mediene.

Samtidig reiser personalisering av forsidene en rekke innholdsmessige og etiske spørsmål.

— Man risikerer å miste en vesentlig del av nyhetsbildet, nemlig alt det som man kanskje ikke vet at man vil vite, som ligger utenfor eget interesseområde. Jeg tviler på at algoritmene blir så gode at de kan løse dette, sier Wilberg.

Ikke i tvil om at det kommer for fulllt

— Hvis jeg bare klikker på sport, går jeg da glipp av alt det andre? Etter hvert som grensene mellom mennesker og robotisering viskes ut, øker også kravene til at dette raffineres, fortsetter han.

At automatisk redigering og personlige forsider kommer for fullt, er Wilberg ikke i tvil om.

— Produksjonen av både Aftenposten og andre aviser er veldig kostbar. Automatisering på nett kan spare redaksjonen for ressurser, samtidig som det gjør nettavisene mer relevante så leseren får en bedre opplevelse, sier han.

Mer om medier:

PFU felte VG for «Bølgen»-reklame

Mashable: Vi dekker bare de interessante sakene, og da mener jeg ikke kattevideoer

Norske medier legger mye ressurser i å havne høyt i nyhetsstrømmen din. Den som knekker Facebook-koden, vinner.

En 29-åring fra Bergen har etablert en klikkmaskin som banker store mediehus i lesertall

Derfor ser Aftenpostens sjefredaktør lyst på fremtiden

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Flere enn åtte av ti nordmenn leser norske medier hver dag

  2. KULTUR

    Dette står på spill når nesten 8 milliarder kroner skal fordeles til norske medier

  3. KULTUR

    Flere enn før leser kulturkritikk i Aftenposten

  4. KRONIKK

    Norske aviskommentatorer er en elite som leses av stadig færre

  5. KRONIKK

    Det er på tide å innse at en felles offentlig samtale er umulig

  6. KULTUR

    Charterflyet måtte nødlande to ganger på Oslo lufthavn