Bokanmeldelse: Trekker linjen fra Kristin Lavransdatter til #metoo

For mye handlingsreferat og for lite diskusjon, men boken har likevel et klart perspektiv.

• Vigdis Hjorth og Line Norman Hjorth: «Kristin må vekk. Om Kristin Lavransdatter som ung»
• Sakprosa fra Aschehoug

«Kristin må vekk. Om Kristin Lavransdatter som ung» er en samtalebok om Sigrid Undsets grandiose mesterverk.

Et hovedpoeng for Vigdis Hjorth og datteren og litteraturviteren Line Norman Hjorth er å vise hvordan Undset har satt ord på en «brutal kvinnelig erfaring som ennå er gjenkjennelig for mange kvinner.»

Københavnsamtalene

Mor Hjorth er på besøk hos datteren i København. Der sitter de gjerne på kafeer og leser og snakker uformelt og direkte om Undsets Kristin.

Den unge Hjorth har fortellerstemmen i boken. Den eldre opptrer som viskvinne og bidrar med megetsigende replikker underveis.

Samtalene er knappe og kunne godt være lengre. Handlingsreferatene er lange og kunne med fordel vært kortere. Men forfatterne er vittige og jordnære. Samtalene er spørrende. Leseren inviteres til å tenke med. Forfatterne får frem sine hovedpoenger og har dekning for sine resonnementer.

Drama fra starten av

De leser ikke hele trilogien om Kristin Lavransdatter. De konsentrerer seg om første del av «Kransen», om Kristins unge år hjemme på Jørundgård. Der har nobelprisvinner Undset knapt nok tid til å skildre uskyldige barneår før Kristin loves bort til en ektemake.

Hun blir forsøkt voldtatt, opplever at søsteren kvestes og barndomsvennen blir drept. Det blir sådd tvil om Kristins livsførsel, og hun velger å gå i kloster. Ikke for godt, men for å summe seg blant nonner i et stille klosterliv før bryllupet med sin forlovede.

Svik og klosterliv

Tittelen «Kristin må vekk» viser til at Kristin må bort fra hjemstedet etter opprivende hendelser. Hun velger å gå i kloster, men kunne ha valgt å gifte seg. Valget snakker ikke forfatterne om. Det hadde hatt plass hvis referatene var kortere. Men de er ikke opptatt av bredden i Undsets fremstilling. De borer i urettferdighetene Kristin er offer for.

De leser med oppmerksomheten rettet mot noen perspektiver: kvinner og menn, foreldre og barn, overgrep og skyld, overgrep og ansvar. Og de leser for å identifisere seg med Kristin og gjenkjenne datidens barne- og kvinnesyn med vår tid.

Konkrete lesninger

Samtaleboken er lite opptatt av 1300-tallet slik Undset forestiller seg kristendom, alvetro, klosterliv og samfunnsliv. Når den unge Hjorth blir slått av datidens blanding av kristendom og overtro, repliserer den eldre at bakteppet av trosforestillinger ikke er det viktige. Kristins opplevelse av situasjonen er det sentrale.

Vi kan neppe forstå Kristin Lavransdatter uten å tenke gjennom trosforestillingene i bøkene om henne, men den eldre og yngre Hjorth er flinke til å konsentrere lesingen om det de er ute etter: Gjenkjenne eget liv og egen samtid i Kristins liv.

Forfatterne snur ryggen til det abstrakte og gjør en konkret tolkning. Det er også en lærdom boken minner oss om, å leve seg inn i romaner før man prøver å forstå dem.

Vigdis Hjorths romaner

Hvis du er ute etter en analyse av Sigrid Undset og hennes middelalderromaner, er ikke dette boken for deg. Her inviteres du derimot inn i den uformelle lesegruppen til mor og datter Hjorth.

Der briefer man ikke med litterære begreper, men leser for å gjenkjenne og forstå eget liv og egne holdninger. Forfatterne legger seg på et språklig nivå som alle kan være med på, og de klarer å vise hvordan Undsets karakterer kan kaste lys over vår tid.

«Den moderne kvinnens erfaringer ligner Kristins, det finnes en ubrutt linje mellom dem», skriver forfatterne.

Lesningen av Kristins liv blir også en kommentar til Vigdis Hjorths romankunst. Hun har, som hun sier et sted, ikke holdt på med annet enn å bidra til at offer for diskriminering har tatt bladet fra munnen og fortalt om sin situasjon.