Kultur

Nynorsk takk for riksmålspris

Aftenpostens Harald Stanghelle er aktiv nynorsktaler. Da Riksmålsforbundet ringte og ville gi ham Gullpennen, la han på.

  • Forf>
  • <forf>per Kristian Bjørkeng Tor G. Stenersen (foto) <

Lille Festsal på Hotel Bristol i Oslo i går: Kari Slaatsveen sier konsekvent "de" i stedet for "dem" under sin takketale for Riksmålsforbundets lytterpris. Det hviskes "Det heter da dem!" rundt bordene. Etterpå blir det verre: Harald Stanghelle går opp på podiet. Han takker for selveste Gullpennen på klingende nynorsk. Mannen som var blant de siste i Aftenposten til å slutte med "efter" og "nu" i sine manus, er like konsekvent i sin nynorske tale som i sitt skriftlige bokmål. Prisutdeler Sverre Martin Gunnerud påpekte at Stanghelle kan bli den første som får to språkpriser, én for hver av målformene, dersom han fortsetter å la sine kommentarer klinge også muntlig over etermediene.

Rik prishøst.

Aftenpostens politiske redaktør er blitt den norske journalistikkens virkelige prisgrossist. Som den første i historien har han nå fått alle de tre store prisene: SKUP-prisen, Den Store Journalistprisen og nå Riksmålsforbundets Gullpenn. Gunnerud innrømmet at forbundet ikke lenger teller frekvensen av "efter" i kandidatenes tekster.— Det kommer mye godt, og mange språklige gleder, fra bygdene nå til dags, erklærte han i sin tildelingstale for Harald Stanghelle. Den verbale elegansen og nøysomheten med superlativene er bærebjelken i Stanghelles skribentvirksomhet, mente Gunnerud og juryen.

Språklig håndverker.

Prisvinneren ser ikke på seg selv som noen språklig virtuos.- Jeg er mer en håndverker enn en gullpenn. For meg er språket et verktøy, ikke et leketøy. Mange oppfatter det sikkert som paradoksalt at jeg får Riksmålsprisen. Det ville virket disharmonisk for 10-15 år siden, men reflekterer vel at temperaturen i språkstriden er lav. Samtidig er det et faktum at jeg nesten hele mitt liv har skrevet på riksmål. Min skriftlige identitet er knyttet til det, sier Stanghelle. Da Sverre Martin Gunnerud ringte og ville fortelle at han skulle få prisen, ba redaktøren riksmålsmannen om å ringe tilbake senere. Så fjern var tanken på at han skulle få prisen. Hadde han visst hvilken heder som ventet, ville han nok tatt seg tid.

- Ikke forfall.

Riksmålsforbundet er kjent for å klage over språklig forfall. Vaksdølen Stanghelle valgte i stedet å fokusere på den blomstrende og positive språkinteressen i takketalen sin. Populariteten til Per Egil Hegges språkspalte, uvanlig mange bøker med fokus på godt språk, TV-programmet Typisk Norsk, en undersøkelse fra Journalisten som viser at journalister skriver bedre nå enn for 20 år siden. Alle var blant momentene han brukte for å underbygge sin påstand om at det faktisk går ganske bra med de norske språkene. - Du avkrefter myten om at journalister dovner med årene. Hvordan makter du det?- Jeg kan nok bli sliten, men jeg føler meg aldri utbrent. Det skyldes nok at jeg har et engasjement i jobben og i samfunnet rundt meg. Jeg har også en veldig sterk bevissthet om at jeg er veldig privilegert som kan ha en slik jobb. Det er en effektiv vaksine mot å bli utbrent, sier prisvinneren. Han skriver allerede mer enn de fleste redaktører. Nå har han som ambisjon å skrive enda mer.Riksmålsforbundet delte i går også ut Lytterprisen for radio til Kari Slaatsveen, for hennes mange ulike programmer. TV-prisen gikk til nyhetsanker i Dagsrevyen Einar Lunde.

Sverre Martin Gunnerud overrakte gullpennen som symbolet på Riksmålsforeningens pris, til Harald Stanghelle. Foto: TOR G. STENERSEN

Les mer om

  1. Litteratur