Kultur

Stilrent oppgjør fra Bendik

En drøy halvtime med velprodusert og energisk følelsesforskning.

  • Eivind August Westad Stuen

Vår vurdering:

4 av 6

Silje Halstensen og Bendik ute med sitt tredje album. Grøtt, Vegard Wivestad

Bendiks tredje album åpner lovende med den relativt fersk singelen «Kriger». En låt som vokser på deg for hvert lytt. Den begynner med en utvasket synthlyd direkte fra åttitallets storfilmer, før vi hopper tyve år frem i tid til opphakket elektronikk og røffe gitarer.

Partiet før refrenget tar det hele ned igjen, før låten eksploderer over høyttalerne. Krig blir brukt som en slags metafor for mellommenneskelige forhold, uten at det blir for bombastisk. Veldig kult.

Hør ukens beste låter:

Mer rocka enn sist

Bendik fikk sitt gjennombrudd da de var finalister i Urørt-finalen for fem år siden. I 2012 debuterte de med Drømmen gjør meg ingenting og ble raskt et av bandene som stakk seg ut i Norges indieverden.

Låtskriver og frontfigur Silje Halstensen skal ha mye av æren for dette, med en sterk og dynamisk stemme, og en egen evne til å beskrive følelsesliv på en ærlig poetisk måte. Ikke minst har hun en god popteft, og lager medrivende komposisjoner i grenselandet mellom synthpop og post-rock.

Med gitar, synth og trommer i ryggen er hun nå klar med Bendiks tredje album. Musikken er blitt noe mer rocka siden sist. Selv om bandet opererer i noenlunde samme stil virker det som at energinivået er noe høyere.

Tunge gitarriff suser gjennom mektige lydlandskap, mens vegger av tåkete synth danner drømmeaktige lydbilder. Den presise trommingen skaper fremgang i den noe svevende musikken. Til tider kan det bli litt mye av det gode, men Bendik drar det som regel pent i land.

Imponerende debut:

Les også

Følelsessterk minimalisme

Oppgjør med problemer

Som tittelen antyder tar albumet et slags oppgjør med tidligere problemer. Ærlighet blir blandet med kledelige metaforer, og store følelser som avmakt og raseri utforskes.

De norske tekstene bruker ofte «du»-form, rettet til en tidligere elsker eller en nær venn, og til tider blir det uklart hvorvidt hun også snakker til seg selv. Uansett, en veldig gjenkjennelig dynamikk basert rundt sårbarhet og resolusjon.

Dette er et album som åpner seg opp ved flere gjennomlyttinger og som garantert vil gjøre seg godt på landets konsertscener. Som vanlig stikker noen låter seg mer ut enn andre. «Tusen dager» gjør en særdeles god jobb med å blande inn rockeelementer i en kosmisk synthsetting og inneholder noen av de mer fengende vokallinjene her.

Den første singelen, «Siste gang», er medrivende. Drevet av gode rytmer og avmålt gitar, med god plass til det allsangvennlige refrenget. Og det hele avsluttes sterkt med «Feil», som åpner med en serie eksistensielle spørsmål. En neddempet og vakker låt, av typen som sakte bygger seg opp og skaper størrelse med få elementer.

En sterk opplevelse

Albumet har en uniform sound, som til tider kanskje blir litt ensformig. Fraseringer og melodier ligner på hverandre, og mange av de samme lydene er gjengangere. På den annen side er dette også en styrke. Bendik har laget en skive som utforsker et veldig spesifikt segment av poprocken, og som begrenser det følelsesmessige innholdet.

Det betyr kanskje at du bør være i et gitt humør for å lytte til albumet i sin helhet, men når du først er i riktig sinnsstemning er dette en sterk opplevelse.

— For Sony har businessen blitt viktigere enn Keshas liv og helse:

Les mer om

  1. Anmeldelse

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Effektiv kraftutblåsning fra Blood Command

  2. KULTUR

    Gitarrocken lever med Death By Unga Bunga

  3. KULTUR

    Nytt fra Nick Cave: «Følelsene her er tyngre enn de mest beinharde riff»

  4. KULTUR

    Gjennomført tilbakekomst fra Gåte

  5. KULTUR

    Beth Ditto: Dansbart og varmt på Øyas klissvåte åpningsdag

  6. KULTUR

    Fokusert comeback av John Olav Nilsen